Interferens er ulike former for forstyrrelser ved avlesning av prøver på et måleinstrument. Interferens kan for eksempel skyldes instrumentelt eller kjemisk avvik, ioniseringsinterferens og spektral interferens. Dette kan føre til at, for eksempel, den totale absorbansen blir høyere eller lavere enn det konsentrasjonen til kromoforen alene skulle tilsi.(2)
Det er mange ulike måter for å minimere effekten av interferens. Dette avhenger av hvilken type interferens man ønsker å korrigere for.
Instumentel interferens kan for eksempel skyldes dårlig monokromasi på instrumentet. Dette betyr at den spektrale båndbredden er høy, slik at en får mye strølys og lavere absorbans enn forventet. For å redusere instrumentelt avvik er det viktig å nullstille instrumentet mot en reagensblank.(3)
Kjemisk interferens skyldes at reaksjonen mellom analytt og reagens ikke går fullstendig, eller ikke gir det korrekte produktet som en måler absorbans til. Dermed vil absorbansen bli lavere enn forventet ved et visst konsentrasjonsområde. Man kan få kjemisk interferens ved for eksempel pH-endringer, fortynninger som kan gi dissosiasjoner (ved måling av fluorescens), reaksjoner med interfererende stoffer i reaksjonsblandingen og høye konsentrasjoner av reaktant.32)
Noen kjemiske forbindelser kan påvirke aktiviteten til stoff i løsninger, for eksempel kan fosfat interferere ved kalsium(Ca) analyser. Ved å tilsette et kation, for eksempel strontium(Sr+) eller lanthanum(La+), vil disse konkurrere med kalsium om å binde seg til fosfatet, og på denne måten sørge for at mest mulig kalsium er i atomær form ved analysen. Kationet som tilsettes kalles en ”releasing agent.”(2)
EDTA, 8-hydroksyquinoline og APDC er eksempler på ”protective agents, ”og de forhindrer interferens ved å danne stabile bindinger med analytten. Dette hindrer at analytten danner bindinger med stoffer en ikke ønsker.(2)
Ved manuelle analyser av magnesium(Mg) i serum lar vi magnesium reagere med 8-hydroxy-quinolin-5-sulfonsyre for å danne en fluoriserende forbindelse som kan leses av i et fluorometer. Kalsium i blodet danner også en fluoriserende forbindelse med 8-hydroxy-quinolin-5-sulfonsyre, som interfererer med målingene. Dette kan man enkelt korrigere ved å trekke fra 0,05 mmol/l:
Cprøve = Cavlest- 0,05.(4)
Prøvetilsetningsstoffer og legemidler kan være interferenter, og ved fotometriske, kvantitative analyser kan de vanlige interferentene være endogene substanser, spesielt optiske interferenser som lipider, hemoglobin og bilirubin. National Committee for Clinical Laboratory Standards har publisert et dokument med ei liste over medikamenter som kan interferere på de ulike analyser, og hvordan det påvirker mange kliniske laboratorietester.(5)
Spektral interferens kommer av at andre stoffer i løsningen har absorbanstopp i nærheten av den valgte bølgelengda, og siden dette kan ha stor innvirkning på konsentrasjonen (forhøyede absorbansverdier) er det viktig å tenke på dette ved valg av bølgelengde, og prøve å kompensere for det med bra monokromasi.(6)
Andre eksempler på spektral interferens er:
Når oksyder dannes i løsningen. Disse absorberer lys, som vil en lavere absorbasjon.
Så er det og matriseinterferens. Det er når lyset absorberes i større grad på grunn av organiske løsningsmidler.
Tilslutt er det overlappende linjer. Som er når andre elementer som absorberer i løsningen absorberer i samme bølgelegndeområde som den analytten vi skal måle absorbansen til.(1)
Ioniseringsinterferens kommer av at substanser i løsningen endrer ioniseringa til analytten, og en må ved flammefotometri kompensere for dette ved å tilsette lett ioniserbare elementer i store mengder. Dette gjør at konsentrasjonen av elektroner i løsningen øker, og hindrer ionisering av analytten. Lett ioniserbare elementer er for eksempel kalium.(6)
Ioniseringsinterferens er og når atomene ioniseres på grunn av for høy temperatur. Dette gir færre atomer og det vil utsendelse av lys med samme bølgelengde som det som skal absorberes. Det fører til at det blir mindre målt absorbans.(1)
Referanser:
(1) Drogset, S.: Forelesning i Fysikk med måleteknikk, Atomspektroskopi, 24.09.15
(2) Drogset, S.; Forelesning i Fysikk med måleteknikk, Atomabsorpsjonsspektrofotometer, 06.09.11.
(3) Drogset, S.: Forelesning i Fysikk med måleteknikk, Måleteknikk, 22.08.11.
(4) Drogset, S.; Forelesning I Medisinsk laboratorieteknologi 2, Fluorescens, 26.08.11.
(5) Clinical and Laboratory Standards Institute, [2009], tilgjengelig fra: www.nccls.org, lokalisert 09.11.09.
(6) Burtis, C. A.; Ashwood, E. R.; Bruns, D. E., & Sawyer, B. G., Tietz - Fundamentals of clinical chemistry. Saunders, 2008, 6. utg. (s.72).