Spektral Båndbredde

I et spektrofotometer blir det sendt lys gjennom en kuvette hvor prøvenløsningen befinner seg, for deretter å måle hvor mye av lyset som kommer ut på andre siden. 
Dette kan brukes til å beregne absorbans som igjen kan brukes til å beregne blant annet konsentrasjon. Lysintensiteten stilles inn på et stort spekter av bølgelengder(oftes UV eller synlig lys). Man vil gjerne ha en bestemt bølgelengde hvis man måler absorbans direkte, eller bestemte bølgelengdeintervaller hvis man måler spektrum. Monokromatoren i fotometeret vil være det som velger bølgelengde. Spektral båndbredde er bølgelengdeområdet rundt nominell bølgelengde, dvs. bølgelengden du er ute etter, der mer enn 50% av maks transmisjon slipper gjennom monokromatoren. 


Figur 1: Viser funksjonen av bølgelengden og %transmisjon.


Man beregner spektral båndbredde ved å trekke λ1 fra λ2.

Båndbredden er som oftest rundt 1-2 nm i de apparatene som blir brukt i Bioingeniørutdanningen. Størrelsen av bølgelengden til den spektrale båndbredden blir ofte kalt monokromasi. Jo smalere bølgelengde den velger jo bedre monokromasi har den. 



Referanser:
1. C.A.Burtis, E.R.Ashwood, D.e. Bruns, Tietz, Fundamentals of clinical chemistry, sixth ed., Saunders Elsevier.
2. Skoog, West, Holler, Crouch, 2004 Fundamentals of Analytical Chemistry, Thomson
3. Harvey, D. 2009. Analytical Chemistry 2.0. Tilgjengelig fra 
https://dl.dropboxusercontent.com/u/9630480/Site/eTextProject/AnalyticalChemistry2.0.html