Created by Unknown User (pmedblad), last modified on 18.09.2018
Passing- Babloker en metode som avgjør analytisk nøyaktighet. Dette testes ved å sammenlikne to analytiske metoder der det brukes en testmetode mot en referansemetode (3).
Denne metoden benyttes på variabler som har god korrelasjon og et lineært forhold. Da dette er en ikke-parametrisk metode vil ikke Passing- Bablok regresjon bli påvirket av på slengere (outliers) (1), slik at avvikende punkter får mindre betydning for linjen. Denne metoden tar derfor hensyn til usikkerhet i både testmetoden (y-variabler) og referansemetoden (x-variabler), og er derfor ideell å bruke for sammenlikning av to kliniske metoder (2).
Siden dette er en sammenlikning mellom to analytiske metoder kan en sjekke om kryssningspunkt (b) et er signifikant forskjellig fra 0, samt at stigningstallet (a) er signifikant forskjellig fra 1. Dette kan detekteres ut fra verdiene for b og a, hvor det opereres det med et 95% konfidensintervall for å måle metodenes nøyaktighet (6). Metoden kan brukes der tilfeldige feil med konstante og proporsjonale standardavvik (SD). Konfidensintervallet til stigningstall og skjæringspunkt er bestemt ut fra Spearman´s rank korrelasjonskoeffisient (4). Og kan bekrefte eller avkrefte om de krysningspunkt og stigningstall vi har funnet er signifikante eller ikke.
Eksempel: Figur 1. viser en grafisk fremstilling av hvordan man finner stigningstallet (1) og krysningspunktet (2). Beskrevet nedenfor.
Median av stigningstall for alle linjer det er mulig å legge gjennom to og to punkter, gir oss stigningstallet på linjen,1, som vi så benytter til å finne Median av skjæringspunktene man får ved å legge linjer med de funnede stigningstall gjennom alle punkter, 2, gir oss koeffisientene for den lineære regresjonen. Stigningstall forskjellig fra 1 vil antyde at det er proporsjonalitet mellom metodene. Hvor avviket mellom svarene fra de forskjellige metodene vil avhenge av størrelsen på det som måles, f.eks konsentrasjonsavhengige avvik. Mens et krysningspunkt forskjellig fra 0, antyder at det er et konstant avvik i en av metodene (5). Konfidensintervallet vil fortelle om avvikene er signifikante eller ikke.
Når dette utføres i laboratoriesammenheng er det ofte en ny metode som sjekkes opp mot den gamle metoden for de gitte analysens. Den gamle metoden vil da betraktes som fasitverdier. Hvor en fishertest antyder forskjell mellom metodenes standardavvik. For å sikre korrekt tyding av resultatene kreves det da normal ganske mange testpunkter innen analyseområdet (>40), og den nye metoden må havne innenfor det godkjente avviksområdet for det aktuelle laboratoriet innen den gitte analyttens avvik.
Denne metoden benyttes på variabler som har god korrelasjon og et lineært forhold. Da dette er en ikke-parametrisk metode vil ikke Passing- Bablok regresjon bli påvirket av på slengere (outliers) (1), slik at avvikende punkter får mindre betydning for linjen. Denne metoden tar derfor hensyn til usikkerhet i både testmetoden (y-variabler) og referansemetoden (x-variabler), og er derfor ideell å bruke for sammenlikning av to kliniske metoder (2).
Siden dette er en sammenlikning mellom to analytiske metoder kan en sjekke om kryssningspunkt (b) et er signifikant forskjellig fra 0, samt at stigningstallet (a) er signifikant forskjellig fra 1. Dette kan detekteres ut fra verdiene for b og a, hvor det opereres det med et 95% konfidensintervall for å måle metodenes nøyaktighet (6).
Metoden kan brukes der tilfeldige feil med konstante og proporsjonale standardavvik (SD). Konfidensintervallet til stigningstall og skjæringspunkt er bestemt ut fra Spearman´s rank korrelasjonskoeffisient (4). Og kan bekrefte eller avkrefte om de krysningspunkt og stigningstall vi har funnet er signifikante eller ikke.
Eksempel:
Figur 1. viser en grafisk fremstilling av hvordan man finner stigningstallet (1) og krysningspunktet (2). Beskrevet nedenfor.
Median av stigningstall for alle linjer det er mulig å legge gjennom to og to punkter, gir oss stigningstallet på linjen,1, som vi så benytter til å finne Median av skjæringspunktene man får ved å legge linjer med de funnede stigningstall gjennom alle punkter, 2, gir oss koeffisientene for den lineære regresjonen. Stigningstall forskjellig fra 1 vil antyde at det er proporsjonalitet mellom metodene. Hvor avviket mellom svarene fra de forskjellige metodene vil avhenge av størrelsen på det som måles, f.eks konsentrasjonsavhengige avvik. Mens et krysningspunkt forskjellig fra 0, antyder at det er et konstant avvik i en av metodene (5). Konfidensintervallet vil fortelle om avvikene er signifikante eller ikke.
Når dette utføres i laboratoriesammenheng er det ofte en ny metode som sjekkes opp mot den gamle metoden for de gitte analysens. Den gamle metoden vil da betraktes som fasitverdier. Hvor en fishertest antyder forskjell mellom metodenes standardavvik. For å sikre korrekt tyding av resultatene kreves det da normal ganske mange testpunkter innen analyseområdet (>40), og den nye metoden må havne innenfor det godkjente avviksområdet for det aktuelle laboratoriet innen den gitte analyttens avvik.
Referanser:
1. http://www.medcalc.org/manual/passing-bablok_regression.php
2. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22141206
3. http://www.analyse-it.com/support/documentation/220/method_evaluation/passing_bablok_regression.htm
4. 1. Burtis, Carl A, Ashwood, Edward R, Bruns, David E. (2008)“Tietz- Fundamentals of Clinical chemistry”(s. 223)Saunders Elsevier, St. Lois, Missouri
5. http://pweb.furst.no/norip/nkk/foredrag/w02-Rustad.pdf (side 10 av 17)
6.http://www.medcalc.org/manual/passing-bablok_regression.php