Alkalisk fosfatase (ALP) er en gruppe hydrolytiske enzymersom binder seg til membraner og katalyserer en rekke naturlige og syntetiske substrater, som spalting av fosforsyreestere (2). Divalente ioner, som Mg2+, Co2+ og Mn2+, kan aktivere enzymet, mens fosfat, oksalat og cyanid-ioner inhiberer enzymets aktivitet (5).

 ALP’s naturlige funksjon er ukjent, men det er påvist flere typer av ALP, isoenzymer, som kan lokalisers hovedsakelig i blodet, men også i en rekke typer vev og celler. Det er fire isoenzymer som regnes som de viktigste, og de defineres som uspesifikk, tarm-, placenta- og placentalignende alkaliske fosfataser. Det uspesifikke isoenzymet har tre isoformer, som er lever-, skjelett- og nyre-alkaliske fosfataser (2).

Det meste av ALP som finnes i plasma skyldes lever-og skjelett-isoformene. Dermed vil det i klinkisk betydning for analyse av ALP være i forbindelse med uspesifikk ALP, ofte ved diagnostikk og kontroll av leversykdommer, som ved mistanke om kolestase eller skjelettsykdommer med økt osteoblastaktivitet (2).

Kun høye verdier av uspesifikk ALP vil være av betydning. Ved en rekke sykdommer, som for eksempel beinsykdommer og leversykdommer, kan verdiene stige til over tre ganger øvre referansegrense. Under svangerskap derimot er det normalt med forhøyede verdier, og en økning av ALP oppstår også når beina vokser i barndommen. Lave verdier kan derimot tyde på blant annet vitamin B12 mangel eller hypotyreose (lavt stoffskifte), og bør likevel tas stilling til i de tilfeller det kan vise seg å være nødvendig (2).

ALP måles som enheter (units) av deres totale katalytiske aktivitet per liter (U/L) (1). 

Det er ikke nødvendig med fasting om det skal tas prøver til analysering av ALP, men verdiene kan øke med 25-50 U/L dersom pasienten har spist. Dermed kan det ved lett forhøyde verdier være nødvendig at man overveier dette ved kontroll. Prøvene skal tas på serumrør uten tilsetting eller med gel. Ved prøvetaking er det viktig å unngå langvarig stasebruk, da dette kan øke konsentrasjonen av alkasliske fosfataser med opp til 50 U/L (2). Ved prøvetaking vil et minimum være 0,2 mL serum, og prøvematerialet vil være holdbart i 8 timer i romtemperatur, og 7 dager i kjøleskap (3). 

Veiledende referanseverdier for uspesifikk ALP (2):

0 -17 år = 35 – 400 U/L
≥ 17 år = 35 – 105 U/L



Figur 1: Strukturen til Alkalisk Fosfatase (ALP) (4)

 

 




Referanser

  1. http://nevro.legehandboka.no/prover-og-svar/klinisk-kjemi/blodprover/alp-2941.html (27.09.12 og 20.10.12)
  2. Petter Urdal, Atle Brun & Arne Åsberg (red.), Medisinsk Biokjemi (student utgave), 4.utgave, 2009, s. 75-77
  3. http://old.ahus.no/eqs/labhbok/docs/doc_1110/index.html (21.09.12 og 20.10.12)
  4. http://en.wikipedia.org/wiki/File:PDB_1alk_EBI.jpg (24.09.12 og 20.10.12)
  5. Carl A. Burtis og David E. Bruns, Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry (6.utgave) 2007, s. 325-326.
  • No labels