IPv6 adresser

Rapport 2 datakom

Skrevet av:

• Jonathan Jørgensen
• Oliver Magnus Bjørge Nakken
• Falk Leander Østerhagen

IPv6

I herrens år 1981 ble IPv4 protokollen introdusert. Som navnet antyder var det den fjerde revisjonen, men første betydelige implementasjonen av “Internet Protocol” (IP). IPv4 bruker 32-bits nummerering og er bygd opp av fire 8-bits seksjoner, separert med punktum (F.eks 192.63.87.25). Dette vil si at det totalt eksisterer 2³² ≈ 4.3 milliarder unike adresser. Dette virker som mye, men som et resultat av fremveksten av Internet of Things (IoT) og informasjonsalderens generelle fremtreden er vi e ferd med å gå tom. IPv6 korrigerer dette problemet. Den sjette versjonen av IP protokollen bruker 128-bits nummerering og er bygd opp av åtte 16-bits segmenter som er separert med kolon. IPv6 forsyner oss altså med 2¹²⁸ ≈ 430 undecillioner (10³⁶) unike adresser.

(Adressenes oppbygning, routing-delen)

Åtte firesifrede heksadesimale ord (0-9. a-f, hvor a = 10 og f = 15)

2001:0db8:0000:0042:0000:8a2e:0370:7334

Man skriver ikke nuller før første ikke-null i hvert ord.

Forkortet notasjon

Regel 1: Ledende nuller fjernes fra hvert ord.

Eksempel 

1a2a:0020:1a2a:0a20:000a:1a2a:0000:1a2a → 1a2a:20:1a2a:a20:a:1a2a:0:1a2a (Regel 1)

Regel 2: Hvis det er mer ett ord som er 0 og de ligger på rad kan du bytte ut alle disse ordene med dobbel-kolon. Denne notasjonen kan kun brukes én gang per addresse.

Eksempel

1a2a:0020:1a2a:0a20:0000:0000:0000:1a2a → 1a2a:20:1a2a:a20::1a2a (Regel 1 & 2)

1a2a:0000:0000:0a20:0000:0000:0000:1a2a → 1a2a:0000:0000:a20::1a2a (Regel 1 & 2) (bruker forkortning på den største gruppen (trenger bekreftelse på at det er riktig))

Kommunikasjon mellom IPv4 og IPv6

Når IPv6 ble utviklet på 90-tallet ble det forutsett at overgangen fra IPv4 til den nye versjonen av protokollen kom til å være rask, glatt og effektiv. På grunn av dette investerte ikke utviklerne i bakoverkompatibilitet, noe som i dag fører til mange problemer når vi skal gradvis gjennomføre overgangen fra IPv4 til IPv6. Altså, IPv4 og IPv6 kan ikke kommunisere direkte med hverandre, men det eksisterer flere mekanismer ("transition mechanisms”) som forenkler situasjonen.

Et av alternativene kalles "dual-stack”. Navnet referer til at nettoperatører må kjøre begge protokollene parallelt for at alle deler av nettverket skal være tilgjengelige, og hver enhet koblet til det er konfigurert med både en IPv4 og en IPv6 adresse.

“Tunneling”-mekanismer lar essensielt IPv6-enheter kommunisere med hverandre over et IPv4-nettverk. IPv6-pakker som sendes fra en IPv6-enhet enkapsuleres i IPv4-nettverkets inngangsnode, og forsynes med en ytterlig IPv4-pakkeheader. Pakkene reiser så gjennom nettverket, og dekapsuleres før de når destinasjonen (en annen IPv6-enhet). Det finnes mange forskjellige metoder innen denne kategorien. Eksempler på noen utbredte er:

• Manual
• 6to4
• 6rd
• GRE

Det siste av alternativene kalles “translation”-mekanismer. Disse lar IPv6-enheter kommunisere med IPv4-enheter ved at IPv6-pakkeheadere erstattes med IPv4-pakkeheadere. Altså konverteres IPv6-pakker til IPv4-pakker. Eksempler på “translation”-mekansimer:

• Nat64/DNS64
• 464XLAT