TDAT2004 Datakommunikasjon med nettverksprogrammering
Oppgave 16: DNS-protokollen
Av Roger Rambjør Holten
1. Innledning
DNS (Domain Name System) er et desentralisert system for navngivning av enheter og tjenester på nettverk. DNS er også navnet på protokollen som brukes av klienter for å gjøre oppslag mot DNS-tjenere. Den hører hjemme i applikasjonslaget i OSI-modellen.
DNS er standardisert av Internet Engineering Task Force (IETF) gjennom en rekke RFC-dokumenter datert tilbake til november 1983 (RFC 882).
2. Ønsket funksjonalitet
Ved å tilegne navn til tjenere på nettverk så slipper man å huske IP-adressene de har. Det er også mulig å legge til flere IP-adresser under samme navn, som peker til forskjellige tjenere etter hvilke tjenester de tilbyr.
Utviklingen av DNS kan spores tilbake til ARPANET. På denne tiden ble det brukt en tekstfil, vedlikeholdt av Stanford Research Institute, som holdt styr på hvilket navn hver maskin på ARPANET hadde. Etter hvert som nettverket vokste, ble dette upraktisk og
Paul Mockapetris hos University of Southern California utviklet DNS i 1983 hvor en mengde tjenere hver har ansvar for visse domenenavn og de kan oppdateres uavhengig av hverandre.
DNS brukes av alle program som støtter tilkobling til tjenere ved hjelp av domenenavn. De kanskje mest kjente er nettleserne, hvor man kan bruke domenenavn som ntnu.no for å besøke NTNU's nettside istedenfor å måtte huske IP-adressen 129.241.56.116.