You are viewing an old version of this page. View the current version.

Compare with Current View Page History

« Previous Version 8 Next »

TDAT2004 Datakommunikasjon med nettverksprogrammering
Oppgave 17, Tjenerhierarki
Av: Anita Kristine Aune og Marit Holm

1. Innledning

Tjenerhierarkiet hører hjemme i applikasjonslaget som en del av navnetjenesten DNS (Domain Name System). Det er ICANN (The Internet Corporation for Assigned Names and Numbers) som har overordnet ansvar for domenenavn på verdensbasis.

2. Ønsket funksjonalitet  

DNS kobler ressursdata til domenenavn. Dette hjelper oss for eksempel å koble domenenavn til IP-adresser, slik at bruker ikke trenger å forholde seg til lange IP-adresser, men kun trenger å huske på domenenavnet ved for eksempel sending av epost eller i web.

3. Virkemåte

For å unngå å måtte skrive og huske IP-adresser når man skal navigere seg på nettet, mapper DNS domenenavnene til IP-adresser. DNS og domenenavnene er hierarkisk strukturert, og består av flere ledd. Disse leddene er nivåer, og deles inn i  rotnivå, toppnivå, domenenivå og subdomenenivå.

Rotnivå
Rotnivået har oversikt over alle de andre tjenerne, og vet hvilke tjenere som hører til de ulike toppnivåene.

Toppnivå
Toppnivådomenene er delt i to grupper - nasjonale domener og organisatoriske. Alle land har fått tildelt hver sin kode på to bokstaver (no, se, uk, fr…) og de organisatoriske er domener som eksempelvis com, net og org. Det er ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers) som har overordnet ansvar for å administrere toppnivådomenene.

Domenenivå
Domenenivå er selve navnet på nettsiden (eksempelvis ntnu). Begrensninger for hvem som kan registrere et domene er knyttet til de ulike toppnivåene. NORID har for eksempel lagt inn en begrensning på at kun virksomheter kan registrere seg direkte under no-domenet, mens det er åpent for alle å registrere seg under com-domenet, dersom navnet er ledig.

Subdomene
Subdomene er en del av domenet. Eksempelvis er innsida.ntnu.no et subdomene av ntnu.no, som igjen er et subdomene av toppdomenet no.




Navnetjenere
Når en bruker vil aksessere en nettside, spør maskinen først en lokal navnetjener. Denne navnetjeneren vil være rimelig nær i nettet, slik at responstiden ikke blir for lang. Hvis denne lokale navnetjeneren ikke har mellomlagret IP-adressen til domenet, vil den kunne ta forespørselen videre på vegne av klienten. Da vil den kunne mellomlagre denne informasjonen en viss tidsperiode, slik at det er klart til neste gang det gjøres et oppslag på dette domenenavnet.

Øverst på DNS-navnetreet er rotnavnetjenere. De har alle en kopi av samme data, som forteller hvilke navnetjenere som er ansvarlig for toppnivådomenene, for eksempel “.no” eller “.com”. Disse navnetjenerne igjen holder oversikt over sine underdomener. Tilslutt når vi fram til den navnetjeneren som faktisk har lagret sammenhengen mellom IP-adresse og domenenavn, dette kalles en autoritativ navnetjener. Navnetjenere som kun mellomlagrer denne informasjonen kalles ikke-autoritative navnetjenere.


Oppslag
Ved oppslag på et domenenavn, vil klienten spørre den lokale navnetjeneren. Hvis informasjonen ikke allerede er mellomlagret, må navnetjeneren spørre videre for klienten. Da vil den først spørre rotnavnetjeneren hva IP-adressen til domenenavnet er. Rotnavnetjeneren lagrer ikke IP-adresser, men vil kunne si hvilken toppnivå navnetjener den lokale navnetjeneren må spørre videre. Toppnivå navnetjeneren vil sannsynligvis ikke kunne gi IP-adressen den heller, men vil kunne hjelpe ennå et steg videre på veien. Slik vil det fortsette, enten til vi møter på den autoritative navnetjeneren, eller til vi møter på en navnetjener som har mellomlagret informasjonen.  

Spørringene fra en navnetjener til en annen foregår ofte rekursivt, altså i flere ledd. En lokal navnetjener spør en navnetjener “A”, og denne tar forespørselen videre og spør navnetjener “B”, helt til en navnetjener finner den ønskede informasjonen.   

Spørringene mot rot- og toppnivå navnetjenere er derimot gjerne satt opp til å gå iterativt, fordi disse mottar veldig mange spørringer. Dette betyr at den lokale navnetjeneren for eksempel spør rotnavnetjeneren, og kun får en henvisning om hvor den kan lete videre til svar. Dermed må den lokale navnetjeneren spørre igjen, denne gangen til toppnivå navnetjeneren.




4. Referanser



  • No labels