Nybegynner Introduksjon

UFERDIG

Denne introduksjonen er beregnet for nybegynnere som enten ikke har brukt datamaskiner før, eller som har brukt datamaskiner så lite at de behøver repetisjon av de mest grunnleggende ferdighetene. Målet er å lære nybegynnere såpass mye at de kan klare seg på egen hånd.

Vi skal først vise hvordan du kan hente data fra internett og fra SESYFOSS, og deretter finne tilbake til den rettledningen du nå leser.

NB! Ikke gjør noe som helst før du har lest de neste fire setningene!!!!!

Vi skal først erstatte dokumentet Nybegynner Introduksjon (som du nå leser) med dokumentet Brukerveiledning. Deretter skal vi gå tilbake til Nybegynner Introduksjon. Vi kommer til Brukerveiledning ved å klikke på det over på denne siden der det står Brukerveiledning i blå skrift. Vi kommer tilbake der vi er nå ved å klikke på venstre-pilen helt øverst på siden, i andre linje ovenfra.

Hvis du husker det du har lest i de forrige to setningene kan du begynne å klikke!!!

Prøv dette: Først klikk på Brukerveiledning, deretter på venstre-pilen.

Dersom du kommer tilbake hit så har du gjort alt riktig.

Vi skal så gjøre et forsøk på å lese aviser på internett.

NB! Ikke gjør noe som helst før du har lest de neste åtte setningene!!!!!

På linje nummer to ovenfra på skjermen finner du et felt med en hengelås, nummer fire fra venstre. I dette feltet står det  <https://www.ntnu.no/wiki/pages/editpage.action?pageId=107250483>. Dette er navnet på den siden du leser nå. Alle sider på internett har sitt eget navn. Dersom du skriver inn vg.no i dette feltet, får du opp forsiden på VG på skjermen. Du kommer tilbake til her du er nå ved å klikke på venstrepilen som står helt til venstre på 2.ndre linje ovenfra. Så da skal vi gjøre et forsøk. Dersom du nå skriver inn vg.no bak hengelåsen i 4.de felt på linje 2 skal du få opp en ny side som heter vg.no.

Prøv dette: Først skriv inn vg.no i feltet etter hengelåsen i 2ndre linje øverst på skjermen, klikk så på enter-tasten, les forsiden på VG, og deretter klikker du på venstre-pilen.

Dersom du kommer tilbake hit så har du gjort alt riktig.

(NB! Legg merke til at i 2dre linje øverst på skjermen ser du ikke lenger noen hengelås foran  navnet på forsiden til VG. Det behøver du ikke å bry deg med. Det har å gjøre med hvordan dette spesielle datasystemet fungerer).

Du har allerede lært en av mange måter å finne fram på internett når du kjenner adressen der internett-data ligger lagret

På internett finner man mange aktører som gjerne vil presentere data for de som ønsker å se. Enten selger de data mot betaling, eller de gir bort data, for eksempel i form av reklame. Hver av aktørene på internett har en internett adresse. Når denne tastes inn i det såkalte adressefeltet på skjermen settes det opp kontakt til aktøren.

Du ser umiddelbart at "snarvei-linja" øverst på sida ikke er der lenger når du henter inn internettdata utenfra SESYFOSS. Vår "snarvei-linje" er spesiell for SESYFOSS. Andre internett-aktører presenterer andre forsider, og andre typer snarveier. Forsøk deg fram med internett adressene dagbladet.no, aftenposten.no, yr.no.

Husk på å bruke venstre-pilen for å komme tilbake til der du er nå!!!

For å finne fram i internett må du ha enkle måter å søke etter informasjon

NB! Det understående fungerer ikke i denne versjonen av SESYFOSS. Kommer snart!!

Vi skal demonstrere hvordan søking på internett fungerer ved å søke etter IKT-opplysninger i SESYFOSS.

Hver IKT-opplysning i SESYFOSS er knyttet opp mot ord som beskriver innholdet i opplysningen. Slike ord kalles nøkkelord. For å finne fram i samlingen av IKT-opplysninger skriver man inn søkeord, som brukes til å velge ut de IKT-opplysningene som har nøkkelord som passer med søkeordene.

For å få et inntrykk av hvordan SESYFOSS virker, kan du skrive inn et søkeord i søkefeltet øverst til venstre på denne siden, for eksempel windows og klikke på search. Du får da opp en liste over alle opplysninger i SESYFOSS samlingen  som er tilknyttet søkeordet windows. 

Husk på å bruke venstre-pilen for å komme tilbake til der du er nå!!!

---------

--------

---------

•   lagring av data
• presentasjon av data

De vanligste former for data er tekst, bilder, video, og dokumenter av tekst og bilder (og video). 

------

Alle datamaskiner som er til personlig bruk har store likheter. De brukes på samme vis, enten det er smarttelefoner, nettbrett eller PC.

------

Tenk på dat som konvensjonelle varer (smør, biler, egg, traktorer og så videre) som ligger i fysiske lagre. Hver vare er identifisert. Biler har egne kodenumre, pallene med smør har sine egne identifikator, postpakker har sine såkalte "tracking" numre slik at man kan holde greie på hvor i verden de befinner seg. Forskjellen på fysiske objekter og dataobjekter er at data er digitale koder som lagres elektronisk og ikke har noen fysisk utstrekning utover det som må til for å lagre de digitale kodene. Likheten er at hvert dataobjekt (dokument, bilde, videosnutt) kan ha sin egen identifikator,  på samme vis som et fysisk objekt (bil, smørpakke, fiske-kasse, bil) kan ha sin egen identifikator. Arkivering av data og "arkivering" av smør har altså flere likhetspunkter enn man skulle tro ved første blikk.