Nybegynner Introduksjon

UFERDIG

Denne introduksjonen er beregnet for nybegynnere som enten ikke har brukt datamaskiner før, eller som har brukt datamaskiner så lite at de behøver repetisjon av de mest grunnleggende ferdighetene. Målet er å få lært nybegynnere såpass mye at de kan klare seg selv både når det gjelder de mest grunnleggende ferdigheter, og når det gjelder å skaffe seg mer kunnskap.

Vi vil i første omgang konsentrere denne introduksjonen om å vise hvordan man  får tilgang til data på internett, og om hvordan man kan finne tilbake til denne introduksjonen dersom man går seg vill i introduksjonen.

Vi skal gjøre et forsøk på å lese aviser på internett. På linje nummer to ovenfra på skjermen finner du et felt med en hengelås, nummer fire fra venstre. Skriv inn vg.no i dette feltet, og du får opp forsiden på VG som vises på skjermen

---------

•   lagring av data
• presentasjon av data

De vanligste former for data er tekst, bilder, video, og dokumenter av tekst og bilder (og video). 

På internett finner man mange aktører som gjerne vil presentere data for de som ønsker å se. Enten selger de data mot betaling, eller de gir bort data, for eksempel i form av reklame. Hver av aktørene på internett har en internett adresse. Når denne tastes inn i det såkalte adressefeltet på skjermen settes det opp kontakt til aktøren.

------

Alle datamaskiner som er til personlig bruk har store likheter. De brukes på samme vis, enten det er smarttelefoner, nettbrett eller PC.

------

Tenk på dat som konvensjonelle varer (smør, biler, egg, traktorer og så videre) som ligger i fysiske lagre. Hver vare er identifisert. Biler har egne kodenumre, pallene med smør har sine egne identifikator, postpakker har sine såkalte "tracking" numre slik at man kan holde greie på hvor i verden de befinner seg. Forskjellen på fysiske objekter og dataobjekter er at data er digitale koder som lagres elektronisk og ikke har noen fysisk utstrekning utover det som må til for å lagre de digitale kodene. Likheten er at hvert dataobjekt (dokument, bilde, videosnutt) kan ha sin egen identifikator,  på samme vis som et fysisk objekt (bil, smørpakke, fiske-kasse, bil) kan ha sin egen identifikator. Arkivering av data og "arkivering" av smør har altså flere likhetspunkter enn man skulle tro ved første blikk.