Page History

Et program består av setninger som utføres i sekvens, så uten noen spesielle konstrollstrukturer vil all koden bli utført én og bare én gang. Koden under illustrerer poenget:

...

En kommer imidlertid fort bort i situasjoner hvor kode bare skal utføres i bestemte tilfelle, f.eks. vil koden over kræsje hvis input-en ikke er et gyldig tall. Det vil være Derfor kan det vært lurt å bare utføre den siste linja hvis sjekke gyldigheten og utføre ulike setninger avhengig av om input-en faktisk er et tall :

print('Hvor gammel er du?')
ageString = input()
if (ageString.isdigit()):
    print('Neste år blir du ' + str(int(ageString) + 1) + ' år!')

start
:print('Hvor ...');
:ageString = input();
if (ageString.isdigit()) then (true)
	:print('Neste år ...');
endif
stop

if-en angir en kontrollstruktur som kalles betinget utførelse. Betingelsen kan være hvilket som helst uttrykk som gir en logisk verdi, altså true/sant eller false/usant. Det finnes flere varianter av if-kontrollstrukturen. I eksemplet over skal det gjøres noe bare dersom betingelsen er true/sann. Dersom det skal gjøre noe annet i tilfellet hvor betingelsen er usann, så får en følgende varianteller ikke:

print('Hvor gammel er du?')
ageString = input()
if (ageString.isdigit()):
    print('Neste år blir du ' + str(int(ageString) + 1) + ' år!')
else:
    print(ageString + ' er ikke et tall!')

start
:print('Hvor ...');
:ageString = input();
if (ageString.isdigit()) then (true)
	:print('Neste år ...');
else (false)
	:print(ageString + ' er ikke et tall!');
endif
stop

Noen ganger ønsker man å velge mellom flere enn to greiner. Dette kan gjøres ved å ha en ny if inni else-delen. Man tar altså først et valg mellom to greiner og i den ene greina gjør en et nytt valg. Eksemplet under, hvor en karakter (grade) settes basert på en poengsum (score):

if score >= 85:
    grade = 'A';
else:
    if score >= 75:
        grade = 'B';
    else:
        if score >= 60:
            grade = 'C';
        else:
            if score > 50:
                grade = 'D';
            else:
                if score > 40:
                    grade = 'E';
                else:
                    grade = 'F';
print(grade)

start
if (score >= 85) then (true)
	:grade = 'A';
else (false)
	if (score > 75) then (true)
		:grade = 'B';
	else (false)
		if (score > 60) then (true)
			:grade = 'C';
		else (false)
			if (score > 50) then (true)
				:grade = 'D';
			else (false)
				if (score > 40) then (true)
					:grade = 'E';
				else (false)
					:grade = 'F';
				endif
			endif
		endif
	endif
endif
:print(grade);
stop

Noen ganger blir det mange slike spørringer nøstet, og det blir fort forvirrende. En bedre løsning er da å bruke else-if-strukturen. Her kan man oppgi flere betingelser i hver sin else-if-grein, og den første som gir true/sann vil bli fulgt. I diagrammet nedenfor kan man tenke seg at man går fra venstre mot høyre, og følger den første pilen som passer. 

if score >= 85:
    grade = 'A';
elsif score >= 75:
    grade = 'B';
elsif score >= 60:
    grade = 'C';
elsif score > 50:
    grade = 'D';
elsif score > 40:
    grade = 'E';
else:
    grade = 'F';
print(grade)

(*) --> "if .."
"if .." -->[score > 90] "grade = 'A'"
--> (*)
"if .." -->[score > 80] "grade = 'B'"
--> (*)
"if .." -->[score > 60] "grade = 'C'"
--> (*)
"if .." -->[score > 50] "grade = 'D'"
--> (*)
"if .." -->[score > 40] "grade = 'E'"
-->(*)
"if .." -->[else] "grade = 'F'"
--> (*)

Gruppering av setninger

En kan godt ha flere setninger i then- og/eller else-delen, og de fleste programmeringsspråk har en måte å gruppere setninger på. I Java grupperes setninger ved at en har { og } rundt, mens en i python bruker innrykket for å angi hvilke setninger som hører til de ulike greinene.

Dette kalles gjerne betinget utførelse, setningene i de to greinene utføres bare hvis en bestemt betingelse er true/sann eller false/usann. Det finnes flere varianter, f.eks. kan en utelate else-delen er ha en ny if i else-delen for å håndtere flere tilfeller.

 Les mer om dette her: if-kontrollstrukturen

Løkker

Løkker er kode som utføres flere ganger. Det er vanlig å skille mellom while-løkker og for-løkker. En while-løkke sjekker en betingelse, og gjennomfører koden i løkkekroppen så lenge denne betingelsen er sann. Man må være forsiktig når man skriver while-løkker; dersom ikke betingelsen er formulert riktig kan man ende opp med det som kalles en "uendelig løkke". Når man leser inn data fra en tekstfil, kan det se omtrent slik ut:

...