Autonome Systemer
Gruppe 19
Håvard Langdal og Tjabe Johannes van Lessen
1. Innledning
Autonome systemer får forkortelsen AS i denne teksten. De brukes mye om hverandre og det er viktig å være klar over forkortelsen fordi den brukes i læreboka.
Autonome systemer spiller en avgjørende rolle i nettverkslagets evne til å rute trafikk. Et autonomt system, også ofte forkortet AS, har som hovedoppgave og håndtere nettrafikk innad an “gren” av internettet “treet”. Hvert slikt AS system administreres av en bedrift eller en internettleverandør. Eksempler på dette kan være Telenor, get og Uninett.
Gren = Autonomisk system (Har individuelt “en og samme” protokoll innad seg selv)
Stamme = Gateway ruterne (Sammenkobler de ASene over en generell protokoll)
Rød stiplet linje = Kommunikasjon Eksternt i et AS.
Grønn trukket linje = Kommunikasjon internt i et AS.
2. Ønsket funksjonalitet
Hvorfor har vi Autonome systemer? Er ikke dette et unødvendig steg? Kunne vi ikke bare hatt et stort system som funker over samme protokoll?
Det finnes flere gode argumenter til hvorfor vi burde bruke AS i et system som internettet. Vi ønsker et system som skal være lett å distribuere og spesialisere. Begge disse ønskene kan oppnås gjennom å dele systemet i flere mindre biter (AS). Gjennom at nå system er delt opp kan vi la private bedrifter ta seg av distribueringen og vedlikehold. Ved å dele det i mindre biter får vi nå også muligheten til å tilpasse uten å måtte ofre kompatibilitet. For at dette skal fungere bra må vi ha et god fungerende sammenkoblingsnett (stammen til treet). Dette kommunikasjonsnettet håndteres av gateway ruterne. Disse opererer alle med samme protokoll for å forsikre seg et kompatibelt system.
3. Virkemåte
Det man ønsker av et autonomt system er å dele inn nettverk i mindre biter for å kunne fordele ansvar, belastning og administrasjon. Noen må sørge for at for at nettverket som brukes fungerer optimalt, det løses ved å gjøre problemene mindre og fordele ansvar.
Den ønskede funksjonaliteten ligger mye i at det trengs at alle noder i samme nett må kjøre samme rutingalgoritme for å gi mening. Dette kan gi problemer innen skalering og administrasjon, det skal autonome systemer løse.
Vi ønsker et system som er uavhengig av det store bildet, men klarer fint å holde seg selv oppdatert og dermed sikker. “Seperation of concerns” er en faktor inni dette, vi ønsker at autonome systemer skal driftes uavhengig av hverandre. Selve oppbyggingen av dette er ganske logisk og det er akkurat det vi ønsker. Autonome system må kommunisere med hverandre og ha en intern kommunikasjon for å sørge for kommunikasjon mellom de autonome systemene og ikke minst internt.
3. Virkemåte
AS har både intern kommunikasjon innad i det autonome systemet men de har også noen rutere som kalles gateway rutere. Gateway rutere tar for seg kommunikasjonen som går ut av sitt eget autonome system. Den interne kommunikasjonen kalles intra-as rutingprotokoll og den eksterne kalles inter-as rutingprotokoll.
Kommunikasjonen som foregår internt i et autonomt system er der for at hver ruter lagrer informasjon om de andre ruterne i samme AS.
De autonome systemene må ha intern kommunikasjon og kommunikasjon til andre autonome systemer. Kommunikasjonen mellom de autonome systemene er for å finne frem til rett plass rett og slett. Den kommunikasjonen kalles inter-AS rutingprotokoller. Alle AS må bruke samme inter-AS rutingprotokoll, og internett bruker BGP4 (Border Gateway Protocol 4).
...
OSPF står for Open Shortest Path First og er en link-tilstandsalgoritme der hver ruter konstruerer et kart over hele subnettet (graf), hvor kostnader bestemmes av nettadministrator.
Innenfor hvert autonome system brukes samme rutingprotokoll. Hver ruter lagrer informasjon om de andre ruterne i samme autonome system.
4. Kilder
Innføring i datakommunikasjon av Øyvind Hallsteinsen, Bjørn Klefstad og Olav Skundberg.
...
https://en.wikipedia.org/wiki/Autonomous_system_(Internet)
http://www.datakom.no/ressurser/