Autonome Systemer

Gruppe 19

Håvard Langdal og Tjabe Johannes van Lessen

1. Innledning

Autonome systemer får forkortelsen AS i denne teksten. De brukes mye om hverandre og det er viktig å være klar over forkortelsen fordi den brukes i læreboka.

Autonome systemer spiller en avgjørende rolle i nettverkslagets evne til å rute trafikk. Et autonomt system, også ofte forkortet AS, har som hovedoppgave og håndtere nettrafikk innad an “gren” av internettet “treet”. Hvert slikt system administreres av en bedrift eller en internettleverandør. Eksempler på dette kan være Telenor, get og Uninett.

2. Ønsket funksjonalitet

Det man ønsker av et autonomt system er å dele inn nettverk i mindre biter for å kunne fordele ansvar, belastning og administrasjon. Noen må sørge for at for at nettverket som brukes fungerer optimalt, det løses ved å gjøre problemene mindre og fordele ansvar.

Den ønskede funksjonaliteten ligger mye i at det trengs at alle noder i samme nett må kjøre samme rutingalgoritme for å gi mening. Dette kan gi problemer innen skalering og administrasjon, det skal autonome systemer løse.

Vi ønsker et system som er uavhengig av det store bildet, men klarer fint å holde seg selv oppdatert og dermed sikker. “Seperation of concerns” er en faktor inni dette, vi ønsker at autonome systemer skal driftes uavhengig av hverandre. Selve oppbyggingen av dette er ganske logisk og det er akkurat det vi ønsker. Autonome system må kommunisere med hverandre og ha en intern kommunikasjon for å sørge for kommunikasjon mellom de autonome systemene og ikke minst internt.

3. Virkemåte

AS har både intern kommunikasjon innad i det autonome systemet men de har også noen rutere som kalles gateway rutere. Gateway rutere tar for seg kommunikasjonen som går ut av sitt eget autonome system. Den interne kommunikasjonen kalles intra-as rutingprotokoll og den eksterne kalles inter-as rutingprotokoll.

Kommunikasjonen som foregår internt i et autonomt system er der for at hver ruter lagrer informasjon om de andre ruterne i samme AS.

Alle AS må bruke samme inter-AS rutingprotokoll, og internett bruker BGP4 (Border Gateway Protocol 4).

Den kommunikasjonen som er kritisk er hvilke andre AS kan nås fra nabo-AS. Internett bruker RIP eller OSPF. RIP står for Routing Information Protocol som er en distansevektoralgoritme som bruker antall ruterhopp til å bestemme kostnaden.

OSPF står for Open Shortest Path First og er en link-tilstandsalgoritme der hver ruter konstruerer et kart over hele subnettet (graf), hvor kostnader bestemmes av nettadministrator.

4. Kilder

Innføring i datakommunikasjon av Øyvind Hallsteinsen, Bjørn Klefstad og Olav Skundberg.

https://en.wikipedia.org/wiki/Autonomous_system_(Internet) 

http://www.datakom.no/ressurser/