Versions Compared

Key

  • This line was added.
  • This line was removed.
  • Formatting was changed.

...

  1. Gjennomføringsmodeller og kontraktsstrategier for BAE-prosjekter
  2. Prosjekters tidligfase
  3. Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø
  4. Arbeidslivskriminalitet
  5. Produksjonsstyring og -kontroll 
  6. Usikkerhetsstyring 
  7. Digital byggeprosess 
  8. Kostnadsutvikling- og estimering
  9. Konflikthåndtering 
  10. Prosjekteringsledelse 
  11. Incitamenter og hindringer for en innovativ byggenæring – nye forretningsmodeller og leverandørutvikling
  12. Sirkulær økonomi i byggebransjen
  13. Innovative digitale løsninger

Nedenfor følger en beskrivelse av hvert hovedtema, en antydning om hvor mange oppgaver vi tilbyr innen hvert område samt kontaktpersoner for hvert tema. Ta kontakt med en kontaktpersonen kontaktperson for det området/de områdene du er interessert i å skrive oppgave innenfor. 

...

Bakgrunn for oppgaven:
Produksjonen i bygge- og anleggsnæringen er prosjektbasert, det vil si at produksjonen foregår gjennom prosjekter. Alle parter har ønske om at produksjonen i prosjektene skal bidra til verdiskaping for aktørene i bransjen, og at produktiviteten skal være høy. Det har de seneste årene vært mange initiativ i forhold til å øke produktiviteten i byggenæringen, det være seg gjennom å redusere sløsing, øke verdiskaping og digitalisering av prosesser. Lean construction og Virtual Design and Construction er to trender den norske byggenæringen har vist stor interesse for. Systematisk ferdigstillelse er et annet interessant tema som flere store prosjekteiere jobber med. Videre vil støtte av BIM og bruk av digitale løsninger kunne inngå i oppgaven. Det er en viktig balansegang mellom å skape verdi for kunde og brukere samtidig som å opprettholde en høy produktivitet for aktørene i verdikjeden. Effektive planprosesser, tids- og kostnadsstyring, raskere prosjektgjennomføring, gode prosjekt- og fasemodeller kan være interessante tema å forske på.

...

Kontaktperson ved IBM: Frode Drevland, Olav Torp, Agnar Johansen, Ola Lædre, Eilif Hjelseth, Ole Jonny Klakegg og Amund Bruland.

...

Bakgrunn for oppgaven:
I mange år har det foregått forskning på usikkerhetsanalyse og usikkerhetsstyring i samarbeid med aktører i norsk byggenæring spesielt store offentlige prosjekteiere. De senere årene har også entreprenørene fattet interesse for metoder for analyse og håndtering av usikkerhet i prosjektene. Usikkerhetsstyring innebærer håndtering av både negative usikkerheter (risiki) og positive usikkerheter (muligheter) i prosjektene. Tradisjonelt har det vært mye fokus på usikkerhetsanalyser før prosjektene setter i gang detaljprosjektering og produksjon, fra prosjekteier sitt perspektiv. Her er det utviklet gode strukturer og systemer som er implementert hos de store statlige byggherrene. Men fortsatt mangler vi god kunnskap om hvordan usikkerhet faktisk slår ut, og hvilen type usikkerhet som er sentral i ulike typer prosjekter.. Støtte av BIM og bruk av digitale løsninger for registrering og analyse kan inkluderes i oppgaven. Det at entreprenørene de seneste årene har fattet mer interesse for usikkerhetsstyring har gitt nye interessante forskningstema som hvordan usikkerhetsstyringen skal integreres i de eksisterende plansystemer som finnes i bedriftene og i prosjektene. Usikkerhetsstyringen må implementeres i de eksisterende plan- og møtestrukturene, slik at man på ulike nivå kan ha et oppdatert usikkerhetsregister hele tiden. Dette er et interessant forskningstema.

...

Kontaktperson ved IBM: Agnar Johansen, Olav Torp, Ole Jonny Klakegg, Frode Drevland og , Rouzbeh Shabani og Eilif Hjelseth.

Evt. samarbeidspartner: Prosjekteiere, entreprenører og rådgivere

...

Bakgrunn for oppgaven:
Teknologien utvikles nå i et rasende tempo og forutsetningene for å heldigitalisere byggeprosessen i form av åpne standarder, digitale plattformer og ikke minst bevissthet blant bransjeaktørene er nå på plass. I løpet av få år vil prosjekt bli gjennomført med nye verktøy for koordinering, kontroll og styring. Hva skjer da med rollene i byggeprosessen? Hvilke konsekvenser får dette for måten vi organiserer prosjektene på? Hvordan påvirker det kontrahering og kontrakter? Hvilke oppgaver forsvinner (blir automatisert) og hvilke nye oppgaver dukker opp – og hvilke nye kompetanser krever de? Hvilke konsekvenser får det for kostnader, fremdrift, kvalitet, sikkerhet og miljø? Institutt for bygg- og miljøteknikk etablerer en digital lab med infrastruktur for å kunne jobbe heldigitalt med bygg og anleggs prosjekter. Prosjekt- og masteroppgaven vil bli knyttet opp mot dette arbeidet. Hva kan denne laben bidra med i forhold til å besvare disse spørsmålene? Det digitale veikartet (BNL) har fått stor oppslutning i byggenæringen. Mange har forpliktet seg til å følgje opp ambisjonene som er uttrykt der. Våren 2018 tas det initiativ til neste fase i utviklingen. Dette temaet er kanskje næringens største løft i tiden som kommer, og kunnskapsbehovet er stort. Alle forstår endringer vil komme, men det er foreløpig mange ubesvarte spørsmål.

...

Bakgrunn for oppgaven:
Fra studier av offentlige bygg og infrastrukturprosjekter ser vi at det er vanskelig å estimere kostnader for prosjekter i tidlig fase. IBM har i mange år ledet og deltatt i forskning innen metoder for estimering av kostnader i store statlige prosjekter. Her er det utviklet metodikk for usikkerhetsanalyser og forsket på effekten av implementering av slik metodikk. Over flere år har vi samlet data om kostnadsutvikling for vegprosjekter, fra tidlig fase og gjennom detaljprosjektering og bygging. Vi ønsker kontinuerlig å jobbe med dette datamaterialet, samle inn ny data (digitalt og/eller manuelt) og også samle inn data fra andre typer prosjekter, som byggeprosjekter og jernbaneprosjekter for å kunne se om trendene er de samme der. Hvilke konsekvenser har de observasjoner vi har for kostnadene for fremtidige store infrastrukturprosjekt som blant annet E39?

...

Kontaktperson ved IBM: Olav Torp, Agnar Johansen, Amund Bruland Rouzbeh Shabani og , Ole Jonny Klakegg og Eilif Hjelseth.

Evt. samarbeidspartner: Statens Vegvesen, Nye veier, Statsbygg, Bane Nor, diverse entreprenører.

...

Kontaktperson ved IBM: Frode Drelvand, Olav Torp, Ola Lædre, Ole Jonny Klakegg, Agnar Johansen, Atle Engebø og Eilif Hjelseth.
Evt. samarbeidspartner: Prosjekteiere, entreprenører og rådgivere

...

Bakgrunn for oppgaven:
Det er flere teorier som peker på at en kan forvente endringer i markeder og rammebetingelser for forretningsdrift i retning av at nettverk er en god basis for fremtidens byggenæring. Unoma er et nyutviklet konsept som skal tilby verdiskapende stordriftsfordeler i et landsdekkende nettverk av selvstendige entreprenører. Konseptet baserer seg på franchiseprinsippet og tilbyr administrative tjenester til små- og mellomstore bedrifter. Unoma baserer seg på å bygge allianser mellom flere fag og bedriftspartnere. Det er utviklet egne, nye digitale løsninger for å underbygge konseptet. Det meste er fortsatt i støpeskjeen  Her forventes det en stor utvikling av nye måter å arbeide og samarbeide på i hele verdikjeden. Her kan det komme nye aktører med nye forretningsmodeller. Et område som er i støpeskjeen er leverandørutvikling (partnering) og det er ønskelig å se på erfaringer med dette og lignende modeller i byggenæringen. Samtidig er det et erkjent behov for leverandørutvikling for å hindre at de mindre leverandørene som gjerne opptrer som underentreprenører til de store ikke sakker akterut og dermed ikke er i stand til å levere på det høye prestasjonsnivået som de store uttrykker for fremtiden. Derfor må tiltak gjøres for å sikre at hensiktsmessige forretningsmodeller og samarbeidsformer utvikles.

...

Kontaktperson ved IBM: Ole Jonny Klakegg, Marit Støre Valen, Ola Lædre, Olav Torp og Eilif Hjelseth.

Evt. samarbeidspartner: Prosjekteiere, entreprenører og rådgivere

...

Kort beskrivelse av oppgaven:
Oppgaver kan blant annet gå ut på å finne ut hvordan tiltak passer inn i begrepet sirkulærøkonomi og hvordan prosjekter bør påvirke måten det blir organisert og drevet på. Kandidater bør beskrive innholdet i begrepet sirkulær økonomi i både økonomisk, sosialt og miljømessig perspektiv. Det trengs en systematisk gjennomgang av virksomheter for å identifisere konkret hvordan ulike tiltak må organiseres (fysisk/teknisk, økonomisk og organisatorisk) for å bli et ideelt sirkulær økonomi tiltakannet gå ut på å finne ut hvordan tiltak passer inn i begrepet sirkulærøkonomi og hvordan prosjekter bør påvirke måten det blir organisert og drevet på. Kandidater bør beskrive innholdet i begrepet sirkulær økonomi i både økonomisk, sosialt og miljømessig perspektiv. Det trengs en systematisk gjennomgang av virksomheter for å identifisere konkret hvordan ulike tiltak må organiseres (fysisk/teknisk, økonomisk og organisatorisk) for å bli et ideelt sirkulær økonomi tiltak.

Antall studenter på oppgavene: 2-3

Kontaktperson ved IBM: Rolf André Bohne, Ole Jonny Klakegg.

Evt. samarbeidspartner: Prosjekteiere, entreprenører og rådgivere

 

Oppgave nr: PL13

Tittel: Innovative digitale løsninger

Bakgrunn for oppgaven:
Hvordan kan en innsiktsfull implementering av de kommende (emerging) digitale teknologier bidra til innovative digitale løsninger for å løse reelle og fremtidige utfordringer som krever mer integrerte løsninger. Dette er oppgavetypen for de som vil ligge helt i forkant av utviklingen og har et Industri 4.0 visjon for næringen. BIM er bra start, men det  det kommer mer som bygger videre på dette, som f.eks:  Maskin læring / kunstig intelligens, selvstyrende anleggsmaskiner, produkt robotisering, prosessrobotisering (RPA) parameterisering, generativ design, Virtual-/Mixed Reality, sensorikk, IoT, digital tvilling og digital byggeplass, PropTech og mye annet for støtte til datadrevne løsninger for økt automatisering og autonomisering i helle verdikjeden.

Kort beskrivelse av oppgaven:
Oppgavene tar utgangspunkt i ett teknologisk konseptet (f.eks. maskinlæring) og analyser hvordan dette kan implementeres i bygg-, anleggs- og eiendomsnæring og det offentlige. Problemstillingene kan vinkes mot menneske: Hva skal til i for at fagpersoner og organisasjoner tar i dette bruk (ny kompetanse og nye måte å jobbe på). Den andre vinklingene er å fokusere mest på teknologi og ser hvordan denne kan utvikles og tilpasses. Alle studenter får et innføringskurs i innovative digitale teknologier og hvile løsninger Det oppfordres til samarbeid med studenter fra andre institutt innen teknolog, prosess, organisasjon og økonomi.

Antall studenter på oppgavene: 2-3

Kontaktperson ved IBM: Rolf André Bohne, Ole Jonny KlakeggEilif Hjelseth, Kamalan Rashasingham.

Evt. samarbeidspartner: Prosjekteiere, entreprenører og rådgivereProgramvareutvikler og potensielle brukere (firma, organisasjoner og personer)