Oversikt over lover
- LOV 2008-06-20 nr 42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)
- Lov om offentlige anskaffelser (se § 6)
- Universitets- og høgskoleloven, § 4-3. Læringsmiljø
Utredninger
- Samfunnsøkonomiske konsekvenser ved innføring av pliktige standarder for universell utforming av web
- Samfunnsøkonoiske virkninger av styrket tilgang til varer og tjenester
- NOU 2009:14: Et helhetlig diskrimineringsvern, se spesielt kapittel 18
- Universell utforming og tilgjengelighet - politikk og lovgivning i inn- og utland (pdf)
Lovkommentarer
Noen kommentarer til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL):
- Alle paragrafer peker tilbake på lovens formålsparagraf, altså likestilling, likeverd, like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle. Arbeid med universell utforming og individuell tilrettelegging må holdes opp mot formålet, og NTNU sin innsats for universell utforming av IKT mv må gjenspeile dette. Universell utforming er således et virkemiddel for å nå lovens formål.
- Jfr § 3 har NTNU som offentlig myndighet plikt til å arbeid aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Innholdet i plikten er ikke presist definert.
- Lovens § 9 omtaler universell utforming. Vi har her plikt til å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Her defineres universell utforming ganske presist: "Utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder IKT, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig". Det ligger begrensninger i plikten, f.eks. at det skal være rettet mot allmennheten og ikke være en uforholdsmessig byrde for virksomheten. BLD som er ansvarlig departement, har i et eget dokument om universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven presisert at skoler og utdanningsintsitusjoner er rettet mot allmennheten, og klargjør også i det samme dokumentet at det avgjørende kriteriet av hva som regnes som allmennheten er at et "tilbud som over tid må ta i mot en variasjon av personer som skal benytte tilbudet" må regnes som rettet mot allmennheten.
- Konklusjonen er så langt: Vi har en plikt til universell utforming av IKT, men den generelle plikten i § 9 sier ikke noe om hvordan.
- § 11 i DTL hjemler plikt til universell utforming av IKT, og definerer også innholdet:
- Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar.
- § 11 i DTL er en ren IKT-paragraf, som i lovteksten sier at ny IKT skal være universelt utformet fra 1. juli 2011, men senest ett år etter at forskrift/ standard foreligger, mens gammel IKT skal være universelt utformet innen 1.1.2021. Nå har det seg slik at UH-sektor foreløpig er unntatt denne paragrafen - men vi er likevel omfattet at IKT-bestemmelsen i § 9. Forskjellen på § 9 og § 11 er enkel:
- § 11 er en særbestemmelse om IKT som setter tidsfrister, og som ikke har uforholdsmessighetsbegrensning slik § 9 har.
- Reglene er bygget opp slik at § 9 slår fast et generelt prinsipp, mens de konkrete pliktene på bestemte områder reguleres i egne regler (som for eksempel § 11).
- Forståelsen av universell utforming av IKT i § 9 og § 11 er elles lik
- § 11 skal ha et eget tilsyn (DIFI) mens § 9 forvaltes av likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), men det jobbes nå på tvers av KD, FAD (som har IKT-ansvaret) og BLD (koordinatordep for loven og universell utforming) for å finne hensiktsmessige tilsynsordninger også for utdanning og arbeidsliv som opprinnelig ikke var med i § 11. LDO har begrenset IKT-kompetanse til å føre tilsyn, og heller ikke verktøyene som DIFI vil ha i til å forvalte IKT-paragrafen.
- Graverutvalget (NOU 2009:14) foreslår at IKT-løsninger i undervisningsformål, på samme måte undervisningslokaler, bør falle inn under lovens begrep rettet mot allmennheten. Utvalgets lovforslag (en forent diskrimineringslov) er fremdeles til behandling.
- Konklusjon: Vi kan spekulere oss grønne av hva som er rettet mot allmennheten, men kanskje vi i gruppa kan slå fast at IKT-løsninger som alle studenter må ta i bruk av IKT-løsninger ved NTNU bør vi ta med som en del av NTNUs "policy" på området. Dette vil da inkludere: Eksternweb (rettet utad), Innsida 2.0 med innhold, nytt LMS med innhold, digitale læringsressurser rettet mot en hel studentgruppe (ItunesU etc.), men avgrenset mot områdespesifikk programvare i første omgang. I slike tilfeller vil det handle om NTNUs ambisjonsnivå, og ikke om hva som ligger i lovgivningen.