Datamaskiner behandler data, og data må lagres på ett eller annet vis i datamaskinen. Der er flere forskjellige lagre, fra små og raske til store og mindre raske. Det raskeste lageret betegnes som hurtiglageret eller arbeidslageret, og forsyner styrings/beregningsenheten (CPU) med data. Arbeidslagerets størrelse og hurtighet er helt avgjørende for hvor raskt datamaskinen kan arbeide.
Det såkalt "ytre lager" er det raskeste av de andre datalagre som er installerte i datamaskinen, i tillegg til arbeidslageret. Utenfor det ytre lageret finner man en rekke eksterne datalager av større/mindre kapasitet og hastighet.
Det ytre lageret ble opprinnelig kalt for masselager, fordi det var massivt stort i forhold til hurtiglageret.
Kostnadene for datalagring har blitt lavere og lavere i takt med den datatekniske utviklingen. Dette har ført til at vi har fått en rekke firmaer som tilbyr å lagre data i egne datalagre, som tilbyr tilgang over internett. I mange tilfeller er det billigere å hente data utenfra, over internett, enn å lagre dem i egen datamaskin.
Etter hvert har det blitt utviklet en rekke datalagringstjenester på internett, som tilbyr lagring av data på nettet isteden for, eller i tillegg til, lokal lagring på eget lokalt datalager. Slike datalagringstjenester kalles "sky-tjenester".
Det anbefales at man lager kopier av de data som man nødig vil miste. Slike kopier benevnes vanligvis sikkerhetskopier.
Mer informasjon
- Store Norske Leksikon https://snl.no/datalager
- wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Datalager
- Seniornett Filutforsker https://www.seniornett.no/filutforsker/
Data om kunnskapselementet |
---|
Forfatter Problem formulering | Dato | Forfatter Problem løsning | Dato | Kontrollert av | Godkjent dato | Revidert av | Revisjons dato |
---|---|---|---|---|---|---|---|
asb | 170613 |