Retensjonstid

Retensjonstiden er tiden fra mobilfasen injiseres i kolonnen til de blir eluert, toppen kommer til detektoren. For å finne ut hvilke komponenter man har i prøven, sammenlignes retensjonstiden for stoffene med referanse komponenter. man antar at dersom et stoff har tilnærmet samme retensjonstid som et referanse stoff er de samme stoff, men det finnes også stoffer med samme retensjonstid. ([1] s 126)


tR = retensjonstid 
Relativ retensjonstid (RRt) = retensjonstid relativ til for eksempel en tilsatt "Intern standard"

Retensjonstid brukes i sammenheng med kromatografi, hvor man skal detektere forskjellige stoffer i en prøve. Dette gjøres ved at man separerer de ulike molekylene ved hjelp av molekylenes polaritet og/eller størrelse. Ved bruk av et kromatografi instrument vil man få ut resultatet fra separasjonen i et kromatogram, altså; de ulike stoffene identifiseres ved hjelp av topper. 
Ved bruk av manuell metode, for eksempel gelkromatografi, observeres ulike farger i væsken som blir skilt ut, mobilfasen. Hver farge representerer ulike molekyler/stoffer. Ved tynskikts kromatografi sammenligner man distansen komponentene i prøven har migrert med den for kjente stoffer. 
Retensjonstiden har innvirkning på hvor god separasjonen er. Ved høy temperatur skilles stoffene mye raskere, det blir da vanskeligere å skille stoffene 100 % fra hverandre. Dersom det blir dårlig separasjon må man da sette ned temperaturen. Dette fører til bedre separasjon, men også lengre retensjonstid, og med dette mer tid brukt på analysen. 


Figur 1. Kromatogram med retensjonstid (tR) for en analytt 

Referanser:

[1] Burtis, Carl A., Ashwood, Edward R., Bruns, David E., TIETZ Fundamentals of Clinical Chemistry, Sixth edition, 2008, Saunders Elsevier

nett:
[2] Masteroppgave i Farmasi, http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/2207/1/thesis.pdf Hentet 03.11.2011