En funksjon vil være lineær så lenge vi har proporsjonalitet mellom analyttens konsentrasjon (X) og avlest signal (Y). Linearitetsgrensen for en funksjon er den høyeste konsentrasjonen av analytten (X) vi kan ha som fremdeles gir proporsjonalitet med avlest signal (Y).
Når det ikke lengre er proporsjonalitet mellom analyttens konsentrasjon og avlest signal er linearitetsgrensen overskredet, og vi har et avvik fra Beers lov.(2)
Den øvre målegrensen for en analytt er bestemt ved linearitetsgrensen for analysemetoden.(1) Hvis man har absorbans som funksjonsverdi Y, og konsentrasjon som funksjonsvariabel X, så kan ikke konsentrasjon av ukjente prøver som er over linearitetsgrensen avleses direkte fra kurven. Dette skyldes et avvik fra beers lov. Ukjente prøver som ligger over linearitetsgrensen må derfor fortynnes før en direkte avlesning av konsentrasjon vil være mulig. Ved fortynning av prøver må man være obs på matrikseffekt.(2)
Figur 1: Linearitetsgrense for en absorbanskurve med absorbans på Y-aksen og konsentrasjon på X-aksen.
I figur 1 er analyttens konsentrasjon og målt absorbans proporsjonale frem til en analyttkonsentrasjon på 5,00, og en absorbans på 0,50. Dette er linearitetsgrensen for denne kurven. Ved analyttkonsentrasjoner over 5,00 vil målt absorbans bli lavere enn forventet, og vi har et avvik fra Beers lov.(1)
Avvik fra Beers lov deles i to kategorier. Systematiske avvik og kjemiske avvik.(2)
Referanser
- Burtis A. Carl, Ashwood R. Edward, Bruns E. David (2008). Tietz, Fundamentals of clinical chemistry . Sanders, an imprint of Elsevier Inc. Kapittel 13, side 208-209.
- Burtis A. Carl, Ashwood R. Edward, Bruns E. David (2008). Tietz, Fundamentals of clinical chemistry. Sanders, an imprint of Elsevier Inc. Kapittel 4, side 64-66.
- Laboratoriekurs og forelesninger i medisinsk laboratorieteknologi, NTNU.