Et kromatogram er en grafisk fremstilling av resultater fra en kromatografisk analyse.
Denne type analyse vil separere ulike komponenter i en prøve. Separasjonen blir observert av en detektor, og de ulike komponentene registreres som topper i et kromatogram.
Toppene kan brukes til å identifisere komponentene ved hjelp av retensjonstiden, da hver enkelt komponent har ulik retensjonstid.
Et kromatogram kan i tilegg brukes til beregning av konsentrasjon, platetall, resolusjon, asymetri og platehøyde (HETP) (1).
Figur 1: Kromatogram (2)
Tolkning av kromatogram
Det finnes flere ulike måter å tolke et kromatogram på
1. Asymetri
Dersom toppene ikke er symmetriske må asymetrien beregnes. Denne kan lettest beregnes ved å zoome inn på en topp.
Dersom beregningen av asymetrien blir under eller lik 2,5 kan den godkjennes.
Beregning av asymetri:
For å finne linjen en skal måle asymetrien på tar en topphøyden og ganger med 0,1.
Asymetri = b/a
Figur 2: Skisse for beregning av asymetri
2. Resolusjon
Resolusjon er avstanden mellom to nabotopper, eller oppløsningsevnen.
Figur 3: Resolusjon, avstand mellom to nære topper
Figur 4: Beregningsformler for resolusjon
3. Beregning av konsentrasjon
Beregning av konsentrasjonen av en komponent i en prøve gjøres ved hjelp av kalibratorer. Kalibreringskurver lages ved å plotte konsentrasjonen på x-aksen, og høyden av toppene på y-aksen. Konsentrasjonen kan leses rett av fra kalibreringskurven eller ved beregning. Det er viktig å huske og gange med fortynningen på begge metodene!
Beregn en faktor ut fra kalibreringskurven ved denne beregningsformelen:
F = ΔC/Δh
Konsentrasjonsberegning:
Cprøve = hprøve * F * fortynning
NB! Hvis det er internstandard med i analysen, må denne tas hensyn til i beregningene.
Referanser
- Burtis, Ashwood, Burns "Fundamentals of Clinical Chemistry (1996) 4th edition, side 105
- Randi Utne Holt, Kromatografi 2.bio, Med tek 2 (BIO273H) 2010