En kalibrator er en løsning med kjent verdi som brukes til å beregne konsentrasjonen til prøveløsninger med ukjent konsentrasjon. Kalibratorens verdi skal være høyere enn verdien til ukjentprøven. [4]
Alle analyser er avhengig av et analytisk resultat X, og man ønsker å ha et proporsjonalt forhold mellom resultat og konsentrasjon.
Konsentrasjon = K * X (analytisk resultat), hvor K er en konstant. [1]
Prosessen hvor en bestemmer konstanten, K er et viktig steg i en analyse og kalles kalibrering [2].
Det finnes ulike typer kalibreringsmetoder:
- Kvalitative metoder, hvor man bruker kalibratorer for å identifisere f.eks. stoffer i ukjentprøver.
- Kvantitive metoder
- Eksterne kalibratorer (2-punkt- og fler-punktskalibrering, se neste avsnitt)
- Intern standard (Man tilsetter en referanseanalytt til ukjentprøver, kalibratorer og blindprøver for å korrigere ved varierende analysebetingelser som f.eks. prøvevolum)
- Standard tilsetning (Man tilsetter en kjent mengde av kalibratorløsning til prøven, for å måle signal før tilsatsen og etter. Deretter beregnes konsentrasjonen. OBS! Husk konsentrasjonsendring ved volumendring)
- Multikomponent (En metode for å kalibrere da man har flere stoffer i prøveløsningen, så sant stoffene har forskjellig absorbtivitet ved forskjellige bølgelengder). [6]
For å kunne bruke kalibratoren til å beregne konsentrasjonen i ukjentprøver, måles absorbansen av kalibratoren på samme måte som absorbansen til ukjentprøven. Kalibratorens absorbansplottes så mot kalibratorens konsentrasjon (som er kjent), og vi har fått laget en Kalibreringskurve. [4] Ved lineære sammenhenger mellom absorbans og konsentrasjon gjøres det en 2-punktskalibrering hvor kalibratorens absorbans utgjør det ene punktet og reagensblank det andre. [5] For å kunne bruke kalibratoren til å regne ut konsentrasjonen til ukjentprøven, må % - avvik mellom kalibratorens paralleller være mindre enn oppgitt presisjonskrav for analysen. Dersom % - avvik mellom kalibratorens paralleller er over presisjonskravet, kan ikke kalibratoren brukes til utregningen og analysen forkastes. [5]
Et annet krav til kalibratoren er at det må være mulig å spore den tilbake til produsentens referansestandard. Sporbarhet for målingene betyr at målingen kan refererers til et standardmateriale eller en målemetode øverst i sporbarhetskjeden for komponenten. Dette skal helst være en primærstandard eller primær referansemetode, og at måleresultat oppgis med målersikkerhet. For å oppnå sporbarheten må man utføre kalibrering og angi usikkerheten. [3]
Andre viktige faktorer å være oppmerksom på er at kalibratoren må være riktig laget, oppbevart og behandlet. Hva slags kalibrator som skal benyttes må det også tas hensyn til. Det kan benyttes serumkalibrator eller vannkalibrator, avhengig av hva ukjentprøven består av. Kalibratores holdbarhet er også viktig å merke seg før en går i gang med analysen. [4]
Referanser
- Douglas A. Skog, Donald M. West, F. James Holler, Stanley R. Crouch, Fundamentals of Analytical Chemistry, eighth edition,Thomson, 2004. s. 10.
- Douglas A. Skog, Donald M. West, F. James Holler, Stanley R. Crouch, Fundamentals of Analytical Chemistry, eighth edition,Thomson, 2004. s. 192-197.
- Norsk akkreditering, Na, Dok. nr. 48 a, klinisk kjemi. s. 3-6.
- Forelesningsnotat medisinsk laboratorieteknologi 1. Martha Berge 1 Bio 2010.
- Kompendium i interne praksisstudier medisinsk laboratorieteknologi 1. Martha Berge 2009.
- Forelesningsnotat, Fysikk med måleteknikk. Foreleser Siri Drogset. 10.09.2015 for 2 Bio.