Hemolyse vil si at det er en forstyrrelse av cellemembranen til de røde blodcellene (Erytrocyttene).
Dette fører til at erytrocyttene sprekker og hemoglobin og andre komponenter siver ut i prøvematerialet, noe som kan gi falske forhøyede verdier av ulike komponenter i blodet. 

 Før en prøve blir tatt og analysert, så må man ta hensyn til ulike faktorer som kan påvirke prøveresultatet, som preanalytiske feil. Hemolyse er et eksempel på preanalytiske feil.

I en serumsprøve med hemoglobinkonsentrasjon som overstiger 200mg/L vil en få et visuelt bevis på hemolyse. For de fleste testverdier har lite hemolyse liten effekt. Det vil oppstå en rødlig farge i serum/plasma som kan påvirke analyseresultatene(som det viser i figur 1).


Figur 1: Bilde til venstre viser hvis undertrykket ikke utliknes, kan resultatet etter sentrifugering bli slik som bilde til høyre viser.

Ved analysering av ioner ved ioneselektive elektroder vil hemolyse føre til frigjørelse av ioner som orginalt var inne i erytrocyttene og dermed gi falskt forhøyet konsentrasjon av det aktuelle ionet. (For eksempel ved måling av Na+ og K+ på blodgassintrument)
Ved fotometrisk avlesning av komponenter i serum eller plasma vil hemolyse kunne føre til falskt forhøyede absorbansverdier fordi hemoglobinet vil da kunne absorbere noe av lyset som sendes gjennom prøven. Dette fører til at prøven absorberer mer lys enn det originalt ville ha gjort dersom hemoglobin ikke var tilstede.

Noen faktorer som kan føre til hemolyse

Venøs prøvetaking 

  • Stasen er på for lenge ved prøvetaking.

  • Benytte for tynne kanyler i forhold til vakuum i prøvetakingsrøret.

  • Feil blanding av prøveglass (det skal blandes forsiktig og ikke ristes)

  • Desinfiseringspunktet har ikke tørket fullstendig før innstikk

  • Reagensglasset er ikke fylt opp til merket



Kapillær prøvetaking 

  • For hard klemming på finger 

 





Referanser

  1. Carl A. Burtis, Edward R. Ashwood, David E. Bruns, 2008, sixth edition, Tietz - Fundamentals of Clinical Chemistry, Saunders Elsevier, s.48-49

  2.  Martha Berge, Kompendium i medisinsk laboratorieteknologi, (2011)

  • No labels