Absorpsjonsmaksimum er den største bølgelengdetoppen i et bølgelengdescan, altså der det stoffet som blir analysert har høyest absorbans.
Absorpsjon er når et atom eller et molekyl mottar energi i form av et foton, som deretter etter avgivelse av energi forsvinner.
Dersom løsningen absorberer lys, vil en kunne detektere ulike topper av absorbans. En del av det lyset som går igjennom et stoff vil kunne bli absorbert, og lyset som har passert stoffet vil kunne gi et Absorpsjonsspektrum.
Absorpsjonsmaksimum finnes ved hjelp av et bølgelengdescan, og dette blir utført på et spektrofotometer. Når bølgelengdescanningen kjøres vil et abosorpsjonsspektrum komme ut, der en leser av toppen med høyest absorbans. For å finne bølgelengdetoppen som gir høyest absorbans for stoffet, brukes funskjonen peak detection. Dette gjøres fordi det er ønskelig å måle i det området der små endringer i konsentrasjon gir en betydelig endring i absorbans.
Spektrofotometriske absorbansavlesninger, blir som regel avlest ved absorpsjonsmaksimum for at maksimal sensitivitet skal oppnås.
Det er pågrunn av at endringen i absorbans er høyest ved dette punktet, men også fordi at absorbanskurven i dette punktet er flat.
Dette gjør at det er god overenstemmelse med Beers lov, og mindre usikkerhet når det gjelder å gjenskape nøyaktig den samme
bølgelengde innstillingen som instrumentet.
Det å måle absorbansene til ukjente prøver, for så å sammenlikne disse verdiene mot løsninger som inneholder kjente verdier, er nyttig innenfor
kvalitative formål. Metoden er blant annet brukt for å identifisere dop/narkotika som absorberer i UV- delen av det elektromagnetiske
spekteret.
Figur 1: Absorpsjonsmaksimum
På figur 1 ser en at det lønner seg å måle i området der toppen ligger for å lettest registrere endringer i konsentrasjon.
Helt til høyre på kurven er det ugunstig å måle fordi det gir lite utslag i absorbansen når konsentrasjonen endres.
Figur 2. Eksempel på absorbsjonsspekter, der absorbanstoppene viser absorpsjon i spinalvæske
- Av figur 2. ser vi at nr. A har svært lav absorbans, og dette er blank spinalvæske.
- Kurve B har gankse høy absorbans og denne spinalvæsken inneholder oksyhemoglobin
- Kurve C har også ganske høy absorbans, og dette er spinalvæske som inneholder bilirubin.
- Kurve D har spinalvæske som inneholder både oksyhemoglobin og bilirubin.
Referanser
- Skog, West, Holler, Crouch, 2004, Fundamentals of analytical chemistry, Brooks/Cole Cenage learning, s:791
- Carl A. Burtis, Edward R. Ashwood, David E. Bruns, 2008, Tietz Fundamentals of clinical chemistry, Saunders Elsevier, s:71
- Petter Calinn, Jan Pålsgård, Rune Stadsnes, Kathrine Whalstrøm Tellefsen, 2007, Fysikk 1 ergo, Aschehoug, s:205
- http://www.google.no/imgres?q=absorpsjonsmaksimum&um=1&hl=no&sa=N&tbm=isch&tbnid=auHs1fVmHDVuZM:&imgrefurl=http://medtekipedia.wikispaces.com/Absorpsjonsmaksimum&docid=uuNCZb2Mx46DhM&w=389&h=187&ei=c9mFTvrOPLD14QSE993NDw&zoom=1&iact=rc&dur=171&page=1&tbnh=117&tbnw=244&start=0&ndsp=12&ved=1t:429,r:0,s:0&tx=135&ty=25&biw=1019&bih=709(Figur 1)
- http://tidsskriftet.no/article/1243140(Figur 2)