UNIVERSELL MATEMATIKK
I denne oppgaven har vi valgt å analysere et digitalt verktøy som brukes til å lære/undervise matematikk. Verktøyet vi har valgt heter universell matematikk, og finnes på nettsiden kunnskap.no. Verktøyet er utviklet av et forlag som kalles Cyberbook. Forlaget har som visjon at de skal være en foretrukket samarbeidspartner for hjem og skole når det gjelder multimediebasert læring. De ønsker å legge opp til at læringen skal være utfordrende, aktiv og engasjerende, samt at den skal inkludere alle elever uansett bakgrunn og evner. Forlaget har utviklet læremidler for mange ulike fag, fra 1-13. trinn, og flere av ressursene er utarbeidet i samarbeid med NRK og med støtte fra utdanningsdirektoratet.
Vår analyse av verktøyet baserer seg på de erfaringer vi har gjort i arbeidet med elever og egen utprøving. For at du som leser skal få et innblikk i verktøyet vi presenterer, kan det være nyttig å se forlagets egen reklamefilm før du leser videre. Denne finner du på lenken:
Introduksjon til læremiddelet: https://www.youtube.com/watch?v=s_tcDKjApGI
En beskrivelse av muligheter og begrensninger i verktøyet:
Universell matematikk er et multimediebasert læringsverktøy som har til hensikt å hjelpe elevene å lære matematikk. Vår erfaring med verktøyet viser at det finnes mange ulike måter å benytte seg av programmet på. Fordi programmet er nettbasert, ser vi at vi er avhengige av at elevene disponerer egen PC hvis de skal ha full mulighet til utnyttelse av mulighetene som programmet tilbyr. På den annen side kan vi si mangel på tilgang til egen PC vil være begrensende i forhold til å utnytte mulighetene som finnes. Innholdet i universell matematikk har allikevel flere bruksområder som ikke avhenger av elevenes tilgang til PC.
Læreren får tilgang til 136 ferdiglagde presentasjoner som er tilpasset målene i læreplanen, og presentasjonene kan endres av den enkelte lærer, slik at de samsvarer med innholdet som er planlagt for en undervisningsøkt. Presentasjonene kan benyttes fra storskjerm til felles introduksjon, men de kan også benyttes til f.eks. omvendt undervisning. Verktøyet tilbyr også muligheter for tilpassing av opplæringen for elever på ulike nivå, da lærer kan tildele læremiddel til den enkelte elev. I hvert kapittel ser vi en progresjon fra det konkrete til det abstrakte, og hvert tema er forklart og visualisert med konkrete eksempler.
Vi ser det som en fordel ved læremiddelet at elevene gis mulighet til å se gjennomganger på nytt hvis de ikke forstår, og også at lærestoffet er knyttet tett opp mot oppgavene. Tilbakemeldinger underveis er veiledende, og på noen sider får elevene en enklere oppgave hvis de gjør to feil. Elever som synes matematikken for ungdomstrinnet er for lett har dessuten muligheten til å gå videre til matematikk 1T.
Vi ser det som en begrensing at programmet ikke alltid tillater at man skriver ting på ulike måter. Elevene kan få feil hvis de skriver andre tall (som betyr det samme) på en annen måte. Det kan oppleves demotiverende. Vi tenker at ekstremt mange funksjoner og muligheter gjør at programmet er krevende å sette seg inn i for både lærer og elever. Programmet kan oppleves litt «rotete» til man har skjønt systemet, og vi regner med det vil ta litt tid å sette seg inn i mulighetene som finnes. Heldigvis finnes det en mengde informasjonsvideoer på nett, samt at forlaget virkelig er på tilbudssiden for å tilby opplæring.
Det sees videre på som en fordel at lærerne har mulighet for å begrense hva elevene skal jobbe med, slik at det kan oppleves mer ryddig for dem når de logger seg inn. En tilbakemelding fra Bergensskolen viser at Universell matematikk stimulerer elevene til å diskutere matematikk i større grad enn tidligere. Dette har vi ikke klart å verifisere, men vi ser på det som veldig positivt hvis dette stemmer.
Læringssyn:
Læremiddelet er bygget opp på bakgrunn av kompetansemålene i læreplanen, og i den overbevisning at elever lærer best audiovisuelt fordi det favner flere læringsstiler. Dette støttes av hjerneforsker Kaja Nordengen (2016) som hevder at de optimale forhold for læring krever at elevene får stimulert flere sanser samtidig. Lærestoffet blir forklart OG visualisert med konkrete eksempler, ofte hverdagslige. Det kan late til at hensikten er at elevene skal konstruere sin egen læring ved å ta utgangspunkt i noe som er kjent. Sånn sett vil vi si at læringssynet er konstruktivistisk, noe som henger godt sammen med kravene i K06. Piaget hevder at et slikt syn på læring skal ta utgangspunkt i hverdagslæringen, og er fruktbart for elevenes motivasjon og ansvar for egen læring. Et nytt moment innen dybdelæring er også, ifølge forleggerne, at elevene skal ha kontroll over egen læring- noe programmet legger opp til i sin utforming. I tillegg har læremiddelet innlagt belønning underveis i spillet- som medaljer, lyder og småspill elevene kan får kose seg med når de har løst mange oppgaver riktig. Sånn sett kan vi også si at læremiddelet er bygget på et behavioristisk læringssyn. Belønningen underveis henger også godt sammen med
Nordengens (2016) påstand om at elever lærer best når de er følelsesmessig engasjert.
Mediering mellom elev og mål
Programmet legger opp til at både elev og lærer lett skal finne frem til innholdet som samsvarer med læreplanmålet. Eleven har selv mulighet til å velge seg innhold som er knyttet til kompetansemål, og lærer har mulighet til å regulere tilgang til ulike deler av læremiddelet som er ønsket i forbindelse med undervisningen. Programmet inneholder ingen logaritme som tilsier hvor eleven går videre etter endt tema, men elev/lærer velger fritt hva som skal være neste arbeidsområde. Elevens svar lagres slik at både elev og lærer har mulighet til å se progresjon og arbeidsmengde. Etter vår erfaring virker det som elevene må lagre før de avslutter for å oppnå dette.
Læremiddelet medierer mellom målkunnskapen og eleven i stor grad ved at eleven i læremidlet får informasjon om hvilke læreplanmål det skal jobbes med, umiddelbar respons på løste oppgaver og tilslutt en oversikt over hvilke læreplanmål som er nådd.
Torulf Palm og Thomas Højgaard er to forskere ved henholdsvis universitetet i Umeå og dansk institutt for utdanning, som har gjennomført studier på hvordan elever lærer i matematikk. Studiene deres viser at formativ evaluering av høy kvalitet gjør elevene bedre i matematikk. Dette gjelder, i følge forskerne, både hvis lærerne gir feedback, hvis elevene gir hverandre feedback, og hvis elevene får verktøy til å evaluere seg selv. Dette støtter læringssynet kunnskap.no baserer seg på, og taler for at en slik oppbygging av digitalt læremiddel kan fungere.
Cyberbook samarbeider med http://www.uib.no/slateom å utvikle en god læringsanalyse. Læringsanalysen kan være et verktøy for læreren for å holde oversikt over hvilke læreplanmål eleven har mestret. Analysen sorterer elevens svar i tre kategorier (grønn, gul rød), der målene som er mestret godt får grønn farge, oppgavene som elevene har sjekket mange svar underveis får gul farge og feilsvar får rød farge. Under vises et forslag til sorteringskriterier læreren kan benytte for å holde oversikt over sine elever.
Sorteres etter hva man er best eller hva man er svakest i:
Læreplanen er nedbrutt i mindre mål og lærer kan- fra tabellen i øvre høyre hjørne- velge hvilke av dem du og eleven din skal følge med på:
Lærere kan også følge med flere elever- hva mestrer de bra – dette er i henhold til inndelingen av innholdet og kan lett tilpasses for læreplanmål
.. hva de sliter med:
.. og hvor de gjør mest feil
Hva sier elevene?
I arbeidet med denne analysen har vi prøvd ut verktøyet på to klasser på 8.trinn. Elevene hadde ingen kjennskap til verktøyet fra før og har fått fire skoletimer til ulik utprøving. Fordi verktøyet er veldig omfattende har vi konsentrert utprøvingen om temaet brøk. Vi har vekslet mellom tildeling av læringsressurser og utvalgte oppgaver, og at elevene fritt fikk velge sider innen temaet. Responsen fra elevene har i overveiende grad vært positiv. De uttaler at de liker godt å arbeide med verktøyet. De uttrykker særlig at de liker at det er mulig å få hint, at svarene blir målt i prosent og at de får medalje for å løse ulike oppgaver. Elevene mener også at det er bra med tilgang til videoer som forklarer hva oppgavene går ut på uten at de kommer med svar på oppgavene, og at det er mulig å få hint underveis hvis de står fast. Mange elever hadde trøbbel med lagring av svarene sine (selv om de trykket på lagre-knappen) og ble litt motløse på grunn av dette. Erfaring fra elevens utprøving tilsier dessuten at chrome som nettleser ikke var særlig egnet til dette verktøyet.
Referanseliste:
Norengen, Kaja. Hjernen er stjernen. Kagge forlag, 2016
Højgaard og Palm lastet ned fra: https://videnskab.dk/kultur-samfund/en-saerlig-form-forevaluering-goer-elever-markant-bedre-til-
matematik?utm_source=vores+nyhedsbrev&utm_campaign=945d3c7960EMAIL_CAMPAIGN_2018_03_13&utm_medium=email&utm_term=0_d2f5c83eb4-
Introduksjon til læremiddelet: https://www.youtube.com/watch?v=s_tcDKjApGI
Kunnskapsløftet- læreplan i matematikk. Lastet ned fra:https://www.udir.no/kl06/MAT104/