TDAT2004: Datakommunikasjon med nettverksprogrammering
Oppgave 1: Standardiseringsorganisasjoner
Deltakere: Kristoffer Aas, Magnus Nordvik og Håkon Paulsen
Innledning1
Standardisering betyr å lage en teknisk standard som skal være konsistent for forskjellige brukere, bedrifter og produsenter. Dette gjør at det blir lettere å koble sammen maskiner og nettverk fra forskjellige produsenter. Uten standardisering vil alt kunne blitt produsert ulikt og vi hadde endt opp med “uendelig” mange kompileringsfeil.
Et problem med standardisering er at ikke alle løsninger kan passe for alle oppgaver vi tar på oss. Dette er tidkrevende og kan hindre at ny teknologi blir tatt i bruk.
Hvis en bedrift utvikler ny teknologi eller at de oppnår et monopol kan de sette en de-facto standard. Denne typen standard vil si at den blir brukt av så og si alle og at den ses på som den offisielle standarden selv om den ikke er offisiell. De facto er latinsk og betyr “i praksis” eller “i virkeligheten”. Et eksempel på en de-facto standard er layouten til tastaturet vårt. Tastaturer som bruker det latinske alfabetet har bokstavtastene på samme plass.
En annen type standard er de-jure standarden. De-jure er motsatt av de-facto og betyr “etter lov”. Det betyr at det er den offisielle standarden. Slike standarder blir laget av forskjellige standardiseringsorganisasjoner som vi nå skal lære mer om.
ISO – International Organization for Standardization2
ISO er en uavhengig, ikke-statstilknyttet internasjonal organisasjon som ble opprettet 23. februar 19472.a. Denne organisasjonen standardiserer det meste over landegrenser og forsikrer seg at produkter og tjenester er trygge, stabile og av god kvalitet2.b.
Det finnes 163 nasjonale medlemmer i ISO. Disse medlemmene er delt inn i 3 kategorier:
“Member Bodies” påvirker ISO standarder og består av nasjonale standardiseringsorganisasjoner. Dette er de eneste med rett til å vedta og stemme frem nye standarder.
“Correspondent Members” observerer utviklingen til ISO standarder og består av organisasjoner i ulike land som ikke arbeider med nasjonale standarder.
“Subscriber Members” holder seg oppdatert med standardene og er land som ikke betaler redusert medlemsavgift. De kan ikke delta i utviklingen eller påvirke ISO standarder.
Mer enn 21 000 internasjonale standarder har blitt vedtatt av ISO. Alle medlemmer med fullverdig medlemskap har tilgang til alle de forskjellige forslagene til standarder. De har 6 måneder til å gi merknader på standardene. Hvis det blir en bred tilslutning vil det føre til et utkast som eventuelt kan vedtas som en standard. På denne måten vil standarder alltid bli utviklet og forbedret på en trygg måte.
ITU – International Telecommunication Union3
ITU er en spesialiert union for FN som er ansvarlig for problemer som omhandler informasjon og kommunikasjonsteknologier. De arbeider for å påvirke den videre utviklingen av telenettet. Unionen var grunnlagt 17. mai 1865 og er fortsatt aktiv den dag i dag, selv om det blir ansett som en gammel og tung organisasjon. Videoen under er hentet fra nettsiden deres og viser kjapt hva ITU omhandler.
Unionen er delt inn i 3 hovedgrupper:
Radiokommunikasjon:
ITUs radiokommunikasjonsgruppe har som oppgave å styre radiokommunikasjonsservicer som telefonsamtaler, TV-program, satellittnavigasjon og kart på internett.
Standardisering:
ITU standarder er utrolig viktig for dagens samfunn, der alt fra telefonsamtaler til internett-surfing funker gjennom å bruke hundrede av ITU sine innførte standarder.
Utvikling av telekommunikasjon:
ITU sin “Telecommunication Development Sector (ITU-D) har et program som tilbyr, hvis du er interessert i å starte eller ekspanderende din tilstedeværelse i fremvoksende markeder, demonstrere globalt ICT lederskap, lære hvordan å sette sammen et godt reglement.
IEEE – Institute of Electrical and Electronics Engineers4
Institute of Electrical and Electronics Engineers er verdens største tekniske profesjonelle organisasjon dedikert til å fremme teknologi for menneskeheten. IEEE vil være viktig for det internasjonale tekniske samfunnet, og vil bli universelt anerkjent for sine bidrag for teknologi i å forbedre globale forhold.
Kjerneverdier:
- Tillit:
Være en betrodd og objektiv kilde av teknisk informasjon, forum, dialog og samarbeid.
- Vekst og pleie:
Oppfordre undervisning som en grunnleggende aktivitet for ingeniører, forskere og teknologer på alle nivåer og til enhver tid.
- Globalt samarbeid:
Dyrke aktiv, levende og ærlig utveksling mellom tverrfaglige globale samfunn av tekniske fagfolk.
- Partnerskap:
Fremme en kultur av respekt for de ansatte og frivillige, verdsette bidrag på alle nivåer i organisasjonen, investere i opplæring og utvikling for å forbedre evner, myndiggjøre enkeltpersoner til å gjøre en positiv forskjell, og bygge en medlemsorganisasjon basert på en sterk frivillig partnerskap for å tjene yrket.
- Tjeneste for menneskeheten:
Utnytte vitenskap, teknologi og prosjektering til fordel av menneskelig velferd, fremme offentlig forståelse av ingeniøryrket.
- Integritet i aksjon:
Fremme et profesjonelt klima der ingeniører og forskere fortsetter å bli respektert for sin eksemplarisk etisk atferd og frivillighet.
2015 - 2020 mål:
- Utvid og aktivere de dynamiske, smidige, fleksible og mangfoldige samfunn til å hjelpe enkeltpersoner fra hele verden for å dele, samarbeide, kommunisere, debattere og engasjere seg med hverandre.
- Gi teknisk viktige forum for diskusjon, utvikling og formidling av autoritativ kunnskap knyttet til tradisjonelle teknologier, mens fokusere mer av våre ressurser mot å betjene fagfolk som arbeider på nye og disruptive teknologier.
- Lede humanitært arbeid rundt om i verden til å bruke teknologi for å løse verdens mest utfordrende problemer.
- Utnytte IEEEs teknologi-relaterte innsikt for å gi myndigheter, frivillige organisasjoner og andre organisasjoner, og offentligheten med innovative og praktiske anbefalinger for å håndtere offentlige politiske saker.
IETF – The Internet Engineering Task Force5
IETF er et åpent, internasjonalt samfunn som ikke krever medlemskap for å være med i. IETF består av personer med forskjellig bakgrunn som for eksempel nettverksdesignere, operatører, brukere og forskere. Sammen er de interessert i den videre utviklingen av internett.
IETF er delt inn i 8 arbeidsområder som har mellom 3 og 30 arbeidsgrupper. Arbeidsområdene omfatter internett som nettverk, applikasjoner, ruting, transport, sikkerhet osv.
Standarder som utvikles kalles for “RFC” (Request for Comments). Dette er et dokument som beskriver forslag til en internettstandard og spør etter kommentarer på denne. Det finnes 3 forskjellige sub-typer av RFC:
BCP - Best Current Practise; IETF RFCs som enda ikke er standardisert
FYI - For Your Information; informativ RFCs fra IETF som ikke promoterer en standard
STD - Standard; Denne er standardisert
Materialet til IETF er fritt tilgjengelig på internett uten kostnader.
W3C – World Wide Web Consortium6
W3C er en internasjonal organisasjon som lager standarder og protokoller for World Wide Web. Deres mål er å kjøre nettet til sitt fulle potensial. Organisasjonen startet opp i 1994 og består av en kombinasjon av medlemsorganisasjoner, heltidsansatte og interessegrupper. W3Cs nettsted tilbyr ulike tjenester for testing eller validering av nettsider eller stilark6.a.
Det er 5 ulike hovedområder i W3C:
Arkitektur
Interaktivitet
Teknologi og samfunn
Webtilgjengelighet
Kvalitetssikring
Standardene som utgis er W3C Recommendations og har navn av typen HTML eller XML. De fleste er tilgjengelig på nettet men også enkelte publikasjoner er kun tilgjengelig for medlemsorganisasjonene.
Lagdelte kommunikasjonsmodeller
Her er et bilde som viser samhandlingen mellom organisasjonene.
Referanser
- Innledning:
- ISO:
ITU:
IEEE:
IETF:
W3C: