De to mest utbredte teknologiene for LAN er Ethernet og Wi-Fi, og det er disse som blir undersøkt her.
Ethernetpakke
En Ethernetpakke består av en ramme (selve dataen som overføres) sammen med omsluttet av flykontroll (preamble med SFD og interpacket gap). Selve rammen består av header, nyttelast og frame check sequence.
Preamble og SFD
Preamble er en serie med bits som brukes til å fysisk synkronisere mottagere med sender. For Ethernet er dette 7 byte med alternerende 0 og 1 (for bit-nivå synkronisering) fulgt av en byte start frame delimiter (SFD) (for byte-nivå synkronisering). Når SFD er sendt vil overføring av frame påbegynnes.
Header
Header består av:
Destinasjon MAC (6 byte)
Indikerer adressen til mottager.
Kilde MAC (6 byte)
Indikerer adressen til sender.
Ethertype (2 type)
Brukes enten til å indikere lengde (når 1500 eller mindre) eller til å indikere alternative protokoller (når over 1536).
Valgfri IEEE 802.1Q tag (4 byte)
Brukes til VLAN tagging hvis dette er indikert av Ethertype.
Nyttelast
Nyttelasten er dataen som blir sendt fra applikasjonslaget. Denne er minst 46 byte lang (eller 42 byte hvis IEEE 802.1Q tag er brukt). Om nyttelasten er mindre enn dette, vil den "paddes" til minimum lengde.
Frame check sequence
Frame check sequence (FCS) brukes til å oppdage og korrigere feil som skjer under overføring. Dette gjøres ved å legge til en 8-byte cyclic redundancy check, som mottageren kan beregne fra payload og sammenligne med mottatt verdi.
End of frame
Avsluttet ramme indikeres med et spesifikt symbol på det fysiske laget.
Interpacket gap
Venteperiode mellom pakker. Sender må vente minst 12 byte før den begynner å sende en ny pakke.
Minimum størrelse
Nødvendige felt i ramme:
- Kilde MAC (6 byte)
- Destinasjon MAC (6 byte)
- Ethertype (2 byte)
- Nyttelast (46 byte)
- FCS (8 byte)
Til sammen 64 byte for ramme (72 byte med preamble).
Pakker i WLAN
Det bestemte formatet for 802.11 MAC header avhenger av hvilken type pakke det er snakk om: datapakker, nettverkshåndteringspakker eller kontrollpakker. Tabell 1 er for en WLAN datapakke. Nettverkshåndteringspakker eller kontrollpakker har bare de første tre eller fire adressefeltene.
Duration-ID feltet er 2 bytes lang og inneholder varighetsverdien for hvert av feltene. For kontrollpakker inneholder dette feltet også "association identity" (AID) for overføringsstasjonen. Det er fire adressefelter i stedet for de forventede to (for Ethernet og IP) for å imøtekomme muligheten for meldingsforsinkelser. Hvilken adresse som forekommer i hvilket felt avhenger av om pakken er blitt sendt gjennom distribusjonssystemet (DS).
Verdien av Til-DS og Fra-DS bitsene i Frame Control feltet bestemmer innholdet av adressefeltet som vist i tabell 2. Sequence Control feltet er 2 bytes lang og brukes til å filtrere duplikate meldinger, som for eksempel meldinger som ble sendt på nytt fordi en tidligere melding ikke ble godtatt.
Hvis vi bryter ned det bitvise Frame Control feltet får vi følgende:
De første to bits er Protocol Version som forteller hvilken versjon av 802.11 som etterfølger. Type feltet og Subtype feltet samarbeider for å beskrive rammetype og dets funksjon. Til-DS og Fra-DS feltene er begge en bit lang og de er enten 1 for true og 0 for false, og det indikerer om pakken ble sendt til eller fra det dsitribuerte systemet. Retry-biten er satt til 1 dersom den nåværende pakken er en reoverføring av et tidligere forsøk. Power Management biten er satt til 1 dersom noden komme i strømsparingsmodus etter overføringen, ellers settes den til 0 dersom noden vil fortsette å være aktiv. More Data biten er satt til 1 dersom pakkene har blitt bufret og venter på å bli levert til destinasjonsnoden. WEP biten er satt til 1 dersom innholdet (payloaden) til pakken har blitt kryptert ved bruk av WEP-algoritmen. Order biten er satt til 1 dersom pakkene må komme i en bestemt rekkefølge.
