13.09 - TOV: Møte med Eivind Modalsli
Notater fra møtet:
- De har begynt å 3D-printe prototyper av hylser i PLA (100% infill) for å tilpasse proteser til brukere, i stedet for å bygge manuelt hver gang for å sjekke passform.
- I tillegg til å lage hylser som er én solid stiv del, så lager de også varianter med en «inset» som er av mykere skum som en løs del på innsiden, eller limt fast. Dette kan både brukes for å gi en trangere tilpassing, men også for de som ønsker en mykere protese. Her ser han potensialet for å bruke soft robotics til å tilpasse hvor mye plass innsett tar i hylsen og dermed ha tilpasningsdyktig fit. For eksempel kan man ha en range på inseten som går fra løs til veldig stram, og ta ut og pumpe/slippe ut luft til man har ønsket fit.
- Det er vanlig at passformen endrer seg i løpet av en dag, eller gradvis over en lengre periode. Derfor er det alltid behov for å endre passformen. Dagens løsning på endringer i løpet av en dag er å bruke sokker eller lignende på utsiden av liner for å fylle på litt (ikke en god løsning). På endringer som skjer over lengre perioder vil det eneste gode løsningen være tilpasning og produksjon av ny protesehylse (dyr løsning).
- De bruker kombinasjon av 3D-scanning og avstøpning for å finne ut hvordan formen av protesen må være. 3D-printing er i eksperimentell fase og brukes hovedsakelig til prototyping og en billig måte å sjekke passform/geometri på hos bruker. Stort sett lages alle proteser for hånd med diverse verktøy og metoder av verkstedteknikere med mekanisk kompetanse. Det er liten grad av automasjon og teknologi, mye gjøres på feeling og ved bruk av fysisk avstøpninger.
- Det virker som at teknologibruken som 3D-modeller og scanning brukes som et supplement i tidlig fase, eller som sammenligningsgrunnlag, eller utgangspunkt ved tilpasninger. Det var også eksempler på at 3D-modeller ble brukt til å frese ut modeller av det amputerte benet.
- De aller fleste førstegangsbrukere går igjennom en periode med tilpasning og produksjon av flere proteser, med nye tilpasninger hver andre uke i en periode. Dette er en veldig dyr og ineffektiv prosess som utelukkende finansieres gjennom statlige midler. Her er det mye skattepenger å spare på å korte ned prosessen, eller gjøre den mer kostnadseffektiv.
- Protesene består av en protesehylse som er stiv, og en liner (masseprodusert i mykt stoff med silikonbelegg på innsiden for å unngå bevegelse på innsiden av lineren) som festes med en pinne i bunnen av hylsens innside. Det brukes også forskjellige typer vakuum for å holde lineren på plass i hylsen. For å holde hylsen tett brukes også en type liner på utsiden av hylse og til ben over øvre kant av hylsen.
- Protesehylsene lages hovedsakelig som en stiv del. Dette er for å kunne utnytte vakuum, enten i form av passivt vakum (en-veis-ventil som kun slipper ut luften man presser ut når den tas på), eller ved aktivt vakum (ventil hvor kompresser kobles på og suger luften ut av hylsen).