Skrevet av: Janne S. Almhjell

Et første utkast av byggeprogrammet ble presentert for virksomheten i slutten av november, og etter en grundig gjennomgang og innspillsrunder i organisasjonen, fikk vi det første overblikket på hvilke funksjoner prosjektet får løst innenfor prosjektrammen.

Det dreier seg både om å få essensielle funksjoner med og ikke minst om å få et grundig nok bilde av det totale handlingsrommet dette prosjektet gir NTNU for å sikre gode vilkår for utdanning og læringsmiljø, forskning, kunstnerisk virksomhet, innovasjon og nyskaping og formidling.

Prosjektet jobber intenst med å sikre at virksomhetenes tilbakemeldinger blir ivaretatt, og sikre at arealer for arbeidsplass og læring skal prioriteres. Før prosjektet går til ekstern kvalitetssikring i mars skal vi vite hvordan vi får plass til arbeidsplassareal for flere ansatte innenfor rammen, uten at det går ut over annen viktig funksjonalitet for kjerneoppgavene våre, som studentenes læringsmiljø.  
 
Overordnet tilbakemelding fra virksomheten på campussamling er positiv, og viser et byggeprogram med forståelse både av funksjoner, arealtyper og sammenhenger og koblinger mellom funksjoner og arealer. Tilbakemelding på Byggeprogrammet/hovedrapport

Tilbakemeldingene viser også tydelig hva organisasjonen mener bør forbedres og tydeliggjøres i sterkere grad i den videre prosjektutviklingen.

Dette er:  

• Arbeidsplassarealer  
• Kartlegging av eksisterende areal for å se hva vi får totalt med de planlagte nye arealene. 
• Sikre helhet og fordeling av funksjoner og areal mellom delprosjektene/byggene  (knutepunkt, læringsareal). 
• Potensialet for sambruk, flerbruk og overlapp (spesialarealer). 

Arbeidsplass og læringsareal er viktigst 
En stor bekymring er at prosjektets rammer er dimensjonert med et antall ansatte og studenter med tall fra 2018, og flere av fagmiljøene som skal flytte har vokst siden da. Tallene viser at det er en differanse på 184 ansatte fra 2018 til 2022, som utgjør ca. 4.200 kvm BTA. 

Prosjektrammen inneholder tre urokkelige premisser: En arealramme på 91 000m2, kostnadsramme på 5,75 milliarder kroner, og statens arbeidsplassnorm på 23 m2 per ansatt (gjelder både nybygg og oppussing/rehabilitering av statlige arbeidsplasser). I tillegg skal ikke fagklyngene splittes opp, eller gjøres endringer i omfang av læringsareal og arealer for studentfrivillighet.

Stokker om arealkabalen
Det er etablert en arbeidsgruppe som skal jobbe spesielt med å finne løsninger som er tilpasset arealbehovet for dagens situasjon. Arbeidsgruppen består av deltakere fra rektors stab for utdanning, forskning og organisasjon og infrastruktur, eiendomsavdelingen, Studenttinget, tillitsvalgte og NTNUs avdeling for campusutvikling. 

De undersøker helt konkrete muligheter for å stokke om på arealer, slik at arbeidsplassarealer kan økes, uten at det går på bekostning av annen viktig funksjonalitet, som læringsarealer. Gruppen arbeider i hovedsak med fire ulike muligheter for å kunne øke areal for arbeidsplass.   

Dette er prinsippene gruppen jobber etter for å kartlegge mulighetene for å stokke om på arealer: 

1: Arealforskyvning mellom kategoriene/reduksjon av areal. 

Det betyr for eksempel at spesialareal gjøres om til læringsareal, noe som gjør at flere arealer blir tilgjengelig for flere.

2: Overlapp mellom kategoriene

Det kan for eksempel være at ulike funksjoner legges oppå hverandre, og deler areal. En annen mulighet for overlapp er å kombinere flere funksjoner i samme areal. For eksempel vil et spisested ofte også fungere som et sted for gruppearbeid. ​ 

3: Arealforskyvning mellom campussamlingsprosjektet og eksisterende arealer

Dette kan gjøres for eksempel ved å planlegge for mindre eller ubemannende kantiner, hvis det er kantine i et annet bygg som kan benyttes. Eller også dele på lab-er i stedet for å bygge nye, hvis kapasiteten er stor nok.

 4: Arealforskyvning mellom campussamlingsprosjektet og øvrig plan for campusutvikling

Dette kan for eksempel gjøres ved at de nye idrettsarealene i Helgasetr kan brukes til undervisning, utover det som allerede er planlagt. ​ 

Utforming av arbeidsplasser
Ønsket om enekontor til ansatte er godt kjent, men det vil ikke bli mulig få til enekontor til alle innenfor prosjektets rammer. Arbeidsgruppens særlige oppgave er å få til en så høy andel enekontor som mulig, sikre gode arbeidsplasser for de som skal dele, og legge til rette for at arbeidsplassarealene kan endres i takt med endringer i hvem som skal bruke dem.

NTNUs arealkonsepter ble utarbeidet i 2018, og viser hvilke løsninger og eksempler det er mulig å få til innenfor arealnormen på 23m2, dette inkluderer også øvrige krav til dagslys og annet. Vurderingene er utforsket og utarbeidet av arkitekter tett knyttet til forskningsmiljø på utforming av arbeidsplasser både fra NTNU og SINTEF. 

Illustrasjonene viser noen eksempler på kombinasjoner av enekontor og kontorlandskap, og vurdering ved behov for ekstra skjerming o.l. Konseptene beskriver også hvilke vurderinger som er gjort for de ulike eksemplene.  

Under viser to ulike eksempler med prosentvis kombinasjon av cellekontor og arbeidsplasstasjoner. Flere eksempler er beskrevet i NTNUs arealkonsept.  

Dette viser generelle alternativer med enekontor og arbeidsplasstasjoner. Mer detaljerte skisser og aktuelle alternativer for NTNU er under utarbeidelse og vil være tilgjengelig i løpet av februar 2023. 

Slik skal vi også få nok læringsareal 
Det er planlagt helt nye undervisningsrom i fem nye bygg, rommene skal bygges i ulike størrelser og utforming. I tillegg blir det nye studentarbeidsplasser, rom til studentfrivillighet og sosiale møteplasser. Det er dette vi kaller felles læringsstrøk. Dette er nye læringsarealer som skal kunne brukes av alle, uavhengig av fag, og også av de som allerede holder til på Gløshaugen. Det betyr en vesentlig tilførsel av oppgraderte læringsarealer, og vil gi et solid løft både til studentene som flytter fra Dragvoll, og de som er på Gløshaugen, Øya og Kalvskinnet fra før. Her kan du lese mer om læringsareal: NTNU skal bygge læringsareal for moderne pedagogikk

NTNUs ledelse har gitt klare føringer på hvilke prioriteringer som skal gjøres fremover; nok plass til ansatte og ivaretakelse av studentenes læringsmiljø.