Skrevet av: Janne S. Almjell


Fikk grønt lys fra regjeringen   
For å sørge for en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser stiller Finansdepartementet krav til utredning, planlegging og kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter med anslått samlet kostnadsramme over 1 milliard kroner.  

Ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet NTNU Campussamling ble levert i juni. Rapporten har vært en viktig del av beslutningsgrunnlaget for en eventuell bevilgning av midler fra regjeringen, og i sommer fikk prosjektet grønt lys da regjeringen foreslo oppstartsmidler til prosjektet Campussamling i sitt forslag til statsbudsjett for 2024. 

Skal sikre effekt for NTNU 
NTNU er ansvarlig for å oppnå effektmål og å realisere gevinster som følge av prosjektet. Gevinstrealiseringsplanen gir en oversikt over forventede og ønskede gevinster av campussamlingsprosjektet.  

Oppgaven er todelt; NTNU skal gjøre prioriteringer og gi signaler for styring innenfor byggeprosjektets rammer og høyest mulig grad av oppnåelse av effektmålene. I tillegg skal det gjennomføres og igangsettes aktiviteter i organisasjonen som må gjennomføres for å kunne ta ut gevinster av prosjektet.  

- For at NTNU skal være best mulig forberedt på å ta imot og ta i bruk nye bygg og arealer, har vi fokus på hva som vil gi størst nytte og gevinster for NTNU. Dette må tydeliggjøres og planlegges for før byggingen starter, sier Hanna Maria Jones konstituert prosjektdirektør for NTNU Campusutvikling.    

Brukerinvolvering er avgjørende for god utvikling  
Brukerinvolveringen skal gå i takt med byggeprosjektets utvikling, slik at forutsetningene for planlegging og gjennomføring er best mulig. NTNU har ansvaret for å koble byggeprosjektet til NTNUs strategiske virksomhetsutvikling slik at skisserte gevinster ved prosjektet realiseres. NTNU skal legge til rette for at byggeprosjektet har tilgang til nødvendig kunnskap om den virksomheten det bygges for.

Statsbygg ivaretar byggherreansvaret på vegne av staten. Statsbygg har ansvar for brukerinvolveringen som er nødvendig for gjennomføringen av byggeprosjektet. Statsbygg og NTNU har et felles ansvar for å koordinere byggeprosjektets behov for brukerinvolveringen med NTNUs organisatoriske medvirkningsprosess. 

Slik er prosjektet inndelt i delprosjekter 
Prosjektet deles inn i totalt syv delprosjekter med etappevis gjennomføring, som starter med økonomi og innovasjon (P1) og materialteknologi (P2) som skal ferdigstilles 2027, og avsluttes med Humaniora og samfunnsvitenskap (P6) som ferdigstilles i 2030. Her kan du lese mer om de ulike delprosjektene. 

Organisering av prosjektet   
Brukerinvolveringen organiseres derfor også inn etter delprosjekter i det videre. Hovedhensikten med all brukerinvolveringen er å sikre at relevante og interne beslutninger kan tas på riktig tidspunkt i utviklingen. Alle delprosjekter planlegger derfor etablering av egne styringsgrupper som er spesielt knyttet til de fagmiljøene som er berørt.  

Her kan du lese om styringsgruppenes mandat og oppgave.

Organisasjonskartet viser hvordan prosjektet er organisert, nivåer i NTNUs organisasjon og besluttende nivå. Styringsgruppenes ansvar, roller og deltakere for de to første delprosjektene kan du lese mer om her: Økonomi og innovasjon (P1) og Materialteknologi (P2). 

Tverrgående prosjektgrupper 
I tillegg til styringsgrupper, skal det også etableres tverrgående prosjektgrupper som skal ivareta NTNUs samlede interesser på tvers av delprosjektene. Dette vil for eksempel være forvaltning, drift, læring og knutepunkt, landskap med mer.  

- Disse tverrgående temagruppene er viktig for NTNU, både for å ivareta og følge opp prinsipper og føringer, men også for å avklare eventuelle dilemmaer og overordnede prioriteringer på vegne NTNU, understreker Tor Einar Fagerland, fagansvarlig FoU ved NTNU Campusutvikling.