Genspleiset mat trolig i butikkhyllene allerede

Offisielt er det ingen genmodifiserte matvarer på markedet i Norge. Likevel kan ikke norske myndigheter garantere at de ikke finnes. Heller ikke næringsmiddelbransjen eller ernæringseksperter kan med sikkerhet si at matvarer i norske butikkhyller er fri for fremmede gener.

- Jeg tror ikke at de finnes i Norge, men jeg kan bare synse. Andre tror det finnes, men det er ingen dokumentasjon, sier rådgiver Hanne-Grete Nilsen i Statens næringsmiddeltilsyn.

- Genmodifisert mat finnes nok allerede på det norske markedet. Jeg kan ikke påvise det, men dette er sannsynlig fordi vi importerer mat fra land der genmodifisering er tillatt, uten at de har krav om merking, sier professor Rune Blomhoff ved Institutt for ernæringsforskning, Universitet i Oslo.

Også næringsmiddelbransjen gjør sitt for å unngå den nye maten. Denofa er enerådende på import av soyabønner i Norge og har etter dels krav og dels ønsker fra sine kunder byttet ut USA som leverandør. Årsaken var at genmodifiserte og vanlige soybønner ikke var skilt fra hverandre før eksport. Foreløpig klarer selskapet bare å levere «genfri» soya fram til sommerferien, men det forhandles om nye avtaler. Orkla Foods, som er Nordens største matleverandør, kan ikke garantere at de leverer mat uten fremmede gener.

- Ingen kan gi absolutte garantier. Vi har gjort en undersøkelse blant underleverandørene til Stabburet. Ingen meldte tilbake om genmanipulerte produkter. Dette er det teknisk umulig å sjekke, så vi har ikke annet valg enn å tro på det svaret, sier Robert Rønning, informasjonskonulent i Orkla Foods.

Dyrkes i Sverige

Norsk genspleising er ennå forskning i startfasen, men vi skal ikke lenger enn såvidt over grensa til Sverige for å finne dyrking av genmodifiserte planter. I 1995 ble det sådd ut genmodifiserte rapsplanter på forsøksfelt flere steder i nabolandet. I dag er Sverige med i EU, og EU er i ferd med å kommersialisere en lang rekke genmodifiserte landbruksprodukter - raps, mais, soya og sikori for å nevne noen. Genteknologene hevder at disse plantene ikke skal kunne spre nye gener til naturen, men mye tyder på at de ihvertfall før eller siden havner på våre matbord. Om de da ikke allerede står der.

I Skottland svømmer det nå genmodifisert laks som vokser superraskt. EU er klar for dyrking av blant annet mais som er resistent mot antibiotika og som tåler sterke sprøytemidler. USA har godkjent et 20-talls planter utrustet med andre arveanlegg enn sitt opprinnelige, og dyrking av genmodifiserte landbruksprodukter pågår blant annet i land som England, Nederland, Canada, Argentina og Mexico. I tillegg pågår det feltforsøk verden over for å forandre frukt og grønnsaker som epler, jordbær, gulrøtter, hodekål, agurk og ris.

Ingen mat godkjent

Ingen genmodifiserte matvarer er godkjent i Norge, med ett unntak. For flere år siden fikk Norske Meierier godkjent en genmodfisert osteløpe, men den skal ikke være tatt i bruk. Inntil nå har det ikke vært noe norsk regelverk som har omfattet alle typer genmodifisert mat. Genteknologiloven krever godkjenning av såkalte levende mat. Det vil si landbruksprodukter som ikke er stekt, kokt eller hermetisert. Eksempelvis tomat. For bearbeidede matvarer, eksempelvis tomatpure og ketchup, har det ikke vært noe regler. Slik mat har ikke vært tillatt, men heller ikke forbudt.

EU har etter flere års tautrekking nettopp vedtatt et begrenset krav til merking. Der det kan dokumenteres at den genmodifiserte er vesentlig annerledes enn den opprinnelige, skal den merkes. Nå forbereder norske myndigheter et regelverk for godkjenning og merking, som skal omfatte all genmodifisert mat, også bearbeidede produkter. Dette regelverket vil ta hensyn til EUs mer romslige krav, og Stortingets strenge vedtak fra 1995 om obligatorisk merking av alt.

- Vi må vurdere hvordan EU selv vil tolke sitt vedtak, og også hva som ligger i Stortingsvedtaket. Det er ulik fortolkning, men vi vil prøve å jobbe litt i flokk med våre naboland. Det blir et nordisk møte om dette i begynnelsen av februar, sier Solbjørg Hogstad, konsulent i næringsmiddeltilsynet og tidligere NTNU-student.



BENTE HAARSTAD



Norske genforskere opptatt av spredningsfare