Norske genforskere opptatt av spredningsfare
Norske forskere bidrar også til utviklingen av teknologien som enkelte hevder vil revolusjonere verdens matproduksjon, men ikke nødvendigvis uten motforestillinger.Førsteamanuensis Atle Bones ved Unigen, NTNU, var den første, og er fortsatt den eneste norske forskeren som har gjort frilandsforsøk med genmodifiserte planter her i landet. Potet med gener fra bakterier ble dyrket i Stjørdal i 1992. I dag er Bones og hans kolleger vel så opptatt av risikoforskning. Blant annet har de forsøkt å få bakterier til å oppta gener fra genmodifiserte planter for å sjekke genspredning generelt, og spesielt om gener som er resistente mot antibiotika, kan spres i naturen.
Spredning ikke påvist
- Eksperimentelt er det ikke påvist noen spredning. Det tilsier ikke at det er umulig, men risikoen er ihvertfall svært liten, sier Kåre M. Nielsen som til sommeren doktordisputerer på dette prosjektet. Sannsynligvis blir han den første her til lands som tar doktorgraden på miljøvirkninger av genteknologi.Norske forskere driver både grunnforskning og anvendt forskning innen genteknologien. I fjor hadde Folkehelsa registrert nær 60 prosjekter med bruk av genmodifiserte organismer, derav et titalls i Trondheim. Blant annet har forskere ved Institutt for bioteknologi fått fram bakterier som kan produsere alginat, et stoff som vanligvis utvinnes fra tare som høstes i havet. Alginat inngår i mange matvarer, men det er lite trolig at du kommer til å spise is tilsatt alginat fra genmodifiserte bakterier.
- Vi lager nye alginater med raffinerte egenskaper. Dette blir et høykostprodukt som ikke kommer til å bli brukt til mat i overskuelig framtid. Alginatet blir eventuelt et finkjemikalium for medisinsk bruk. Eller for andre spesialiserte anvendelser, sier professor Svein Valla ved Institutt for bioteknologi.
Rundt om i landet foregår det mye genteknologisk forskning. Mye dreier seg om mikrobiologi og medisin. Men ved Institutt for bioteknologifag på Ås arbeides det med gener fra bygg, insekter, virus og tarmbakterier som er overført til hvete og ris. Plantene blir gjort resistente mot antibiotika og sprøytemidler, og skal dyrkes i lukket veksthus. Forskere ved Universitetet i Tromsø arbeider med en hybridosp. På Landbrukshøgskoen har de laget en transgen juleglede, mens Norsk institutt for skogforskning er mest interessert i å utvikle motstand mot sykdom og kulde hos gran, bjørk og poppel.
