Oppdragsforskning - ikke gratis for NTNU
Ved NTNU utgjør eksternfinansierte prosjekter nærmere 400 millioner kroner i året. Men universitetet har også utgifter i forbindelse med slike prosjekter. Etter pålegg fra departementet innskjerpes derfor overhead-reglene i forbindelse med ekstern finansiering.
- Jeg forstår at de miljøene som driver med mye ekstern finansiert forskning, ønsker å beholde mest mulig av pengene, men universitetet må få dekket sine utgifter i forbindelse med slike oppdrag, sier økonomidirektør Ola Johs. Amdal.Han forklarer at overheadmidlene, det vil si dekningsbidrag fra oppdragsgiver utover lønn og utstyrskostnader, er ment å dekke de faktiske utgiftene universitetet har. Dette gjelder både på instituttnivå og på sentralt nivå for alt fra bruk av telefon, lokaler, bibliotek og edb-anlegg til lys, oppvarming og vedlikehold. Sykelønn må også vanligvis dekkes over overheadmidlene.
- Er ikke 40 prosent overhead enormt mye?
- Disse 40 prosentene gjelder regulære oppdrag og ikke bidragsforskning eller prosjekter gjennom Forskningsrådet, der er det snakk om 15 prosent overhead. Av dette vil kun en tredjedel være sentral overhead, mens resten vil fordeles på institutt og fakultetsnivå, sier Amdal. Han presiserer videre at overheaden kun beregnes ut fra lønnsutgiftene, og ikke av driftsmidlene til prosjektene.
Syv millioner sentralt
- Men er det ikke rimelig at de instituttene som tross alt har muligheten til å få eksterne oppdrag, også får beholde pengene?- Jo, men det er ikke rimelig at de reelle utgiftene dekkes av de ordinære bevilgningene, og dermed går på bekostning av andre fagmiljøer. I reglementet fra departementet står det ettertrykkelig at oppdragsgiver skal betale alle direkte og indirekte utgifter ved et prosjekt. Utgiftene i forbindelse med et forskningsprosjekt er mye mer enn bare lønn og penger til utstyr, sier Amdal.
- Enkelte fagmiljøer er redd for at sentraladministrasjonen nå skal stikke av med store summer. Hvordan skal den sentrale overheaden fordeles?
- I år regner vi med en sentral overhead på 7 millioner, den skal gå til generell drift av sentraladministrasjonen og teknisk avdeling. Når det gjelder den lokale overheaden, skal den trekkes ut av selve prosjektet og gå til instituttets administrative utgifter, eventuelt til fakultetet, sier Amdal. Han forteller at det i det tidligere AVH-miljøet hele tiden har blitt praktisert lokale og sentrale overheadsatser, mens man på Gløshaugen, inntil 1994, overlot alle overhead-midlene til instituttene.
Illusjon
Penger fra eksternt finansierte forskningsprosjekt vil altså ikke tilfalle andre forskningsmiljø ved universitetet. Til man har kommet fram til felles retningslinjer for hele NTNU, blir det opp til de enkelte fakultetene å fordele de lokale overheadmidlene. De skal også vurdere hvor grensen går mellom regulære oppdrag og bidragsforskning, hvor altså prosentandelen for overhead er forskjellig.- Alle stipendiatprosjekter sees på som bidragsforskning, og den laveste overheadsatsen vil bli brukt, forteller Amdal.
- Er det ikke uansett en fare for at universitetet vil få mindre oppdragsforskning i framtida dersom man krever mer penger i forbindelse med prosjektene?
- Vi kan ikke la eksterne bedrifter ha den illusjon at de fullfinansierer prosjekter, når de ikke gjør det. Overheadsatsene som er fastsatt, er beregnet ut fra en analyse av de faktiske utgifter. I andre bransjer som driver lignende oppdragsvirksomhet, vil ikke satsene være mindre. Hvis man sammenligner med oppdrag fra for eksempel Sintef-gruppen og Allforsk, så må de også få dekket sine utgifter, sier Amdal.
Se leserinnlegg
- Motarbeider virksomheten
KJERSTI T. MORSTØL
