Felles innføringsemne

NTNU skal etter planen være en "nyskapning innen den norske universitetsverdenen". Et felles innføringfag hører til de første elementene som skal utformes, men det ser dessverre ut til å bli vanskelig å bli enig om et slikt fag.

Ex. phil.-senteret ved NTNU mener øyensynlig at det vanlige norske ex. phil.-opplegget er ideelt for vårt formål, ja at det er et nødvendig redskap for å gjøre teknologistudiene om til universitetsstudier (Steinskog, Universitetsavisa, nr. 16, 1996). Man er overbevist om at ex.phil. "gir et perspektiv på fagene ut fra problemstillinger som er allmenne for alle fag" (Reitan, Gullvåg, Universitetsavisa, nr. 16, 1996).

Ex.phil.-perspektivet

Undertegnede mener at perspektivet i ex.phil.-opplegget er temmelig langt fra det som er et naturlig perspektiv for folk med realfags- eller teknologibakgrunn, og vil prøve å begrunne det bl.a. ved hjelp av noen eksempler fra de første 150 sidene i Stigens lærebok "Tenkningens historie". Naturligvis er dette spørsmål som ex.phil.- senteret har arbeidet med i årevis, så jeg har ingen illusjoner om å vinne en diskusjon med dem på dette feltet, dersom det skulle være slik at dette for dem representerer en form for trosgrunnlag. Det jeg håper på, er at de vil lese dette slik en antropolog lytter til små stammer på Stillehavsøyene, dvs. at de vil gjøre sitt beste for å forstå mitt perspektiv, og etterpå stille seg litt åpnere til mulige andre opplegg for innføringsemnet.

Når en leser om gresk filosofi før sofistene, så er påstanden om at "ingen bevegelse er mulig" sentral. Dette bygget på at de tenkte seg en gitt avstand, eller et gitt tidsrom, inndelt i uendelig mange biter, ved f.eks. stadig å halvere den biten som er igjen. (Som i eksemplet med Akilles og skilpadden.) Og siden det alltid er en bit igjen, resonnerte man, så kan en aldri nå enden. Innen dagens realfag dekkes dette av barnelærdommen: summen av uendelig mange ledd i en avtakende geometrisk rekke er alltid et fast tall. Uendelig mange biter betyr altså ikke uendelig lang avstand, eller at en trenger uendelig lang tid på å nå fram. Skal det gamle resonnementet nevnes i ex.phil.-presentasjonen, så bør det være for å illustrere en grov kortslutning, men hos Stigen ligger det så vidt jeg kunne se ikke noe forbehold eller forsøk på forklaring (?).

Oldtidens tenkere fant ut at jorda er rund, og en av dem, Aristarchus, hevdet til og med at jorda går i en bane rundt sola. Denne konklusjonen nevnes så vidt av Stigen, men Aristarchus' temmelig uimotsigelige resonnementer som viste at sola var mange, mange ganger større enn jord og måne, gjengis dessverre ikke. Aristarchus konkluderte så med at det var naturlig at den lille jorda gikk i bane rundt den store sola, ikke omvendt! "Blasfemi", ropte en av samtidens filosofer, og Aristarchus som nettopp hadde sett hvilken skjebne Sokrates fikk, flyktet fra Athen og hjem til øya Samos. "Feil", sa Aristoteles noen år senere. "Himmellegemene er laget av et annet stoff, det femte element, som er et perfekt himmelsk stoff av en helt annen type enn de fire elementene vi kjenner fra jorden: Jord, vann, luft, ild(!). Dette perfekte stoffet får himmellegemene til å gå i perfekte baner, nemlig sirkler." Jeg kan godt være med på at dette er både fantasifullt og poetisk, men fra et naturvitenskapelig perspektiv er det jo naturligvis vrøvl! Hvorfor ikke i stedet bruke noe av plassen på å gjengi Aristarchus' resonnementer? Nei, Stigens perspektiv er svært langt fra realfagenes.

Teknologi

Når det gjelder teknologi, så synes den knapt å eksistere i ex.phil.-folkenes verden! Hos dem kommer først en mange tusenårig utvikling av filosofi, supplert med andre akademiske fag, som historie, teologi, matematikk osv. Og til sist kommer teknologien inn som en (tvilsom) gren på realfagstreet. I virkeligheten kom teknologien først! De første høykulturene var basert på utnyttelse av elvevann til korndyrking i Egypt, Mesopotamia, Indusdalføret, osv. Man bygget kanaler og dammer, og etterhvert pyramider, Babels tårn og hengende hager. Begrepet kultur henger jo sammen jorddyrking. Folket på Kreta hadde innlagt vann og kloakk i husene sine for snart 4000 år siden! Hvilken rolle har ikke f.eks. båter spilt for menneskehetens utvikling, fra sivbåter og vikingeskip, via eskimoens kajakk og Stillehavsfolkenes dobbeltkano og til teklippere og Danmarksferja. Vi deler historien inn i steinalder, bronsealder, osv. etter den materialteknologi som var rådende. Grener av realfagene oppstod ofte på grunn av teknologiske behov. (Geometriens opprinnelse ligger f.eks. i navnet!) Skrift oppsto fordi det ble nødvendig for å dokumentere transaksjoner i de kompliserte elvekulturene. Arkimedes var egentlig mer av en ingeniør enn en filosof, med oppfinnelsen av "vannskruen", oppdagelsen av oppdriften i væsker, vektarmprinsippet, osv. Også i sin åpne, eksperimenterende holdning til problemer var han mye av en moderne naturvitenskapsmann og ingeniør.

Konklusjoner

Jeg håper med dette å ha sådd tvil om at dagens ex.phil. er et faglig nøytralt fundament som en kan bygge alle typer universitetsutdannelse på. Jeg synes at vi alle skal gå inn for å få til noe bedre! Representerer ikke dette en positiv mulighet også for NTNU's filologmiljøer? (Her brukes det gamle navnet "filolog" med vilje, for at vi ikke skal forveksle HF-fakultetets representantene med "humanister".) Hva med alle de bevisste kvinnene som er kommet til NTNU, er det naturlig for dem å dyrke disse ekstremt kvinneundertrykkende slaveeierene så reservasjonsløst? Oldtidsfilosofenes arroganse ovenfor praktisk rettet virksomhet, herunder teknologi, var jo basert på det at slikt ble tatt vare på av slavene. Er dette en riktig holdning å basere dagens universitetsutdannelse på?

Det er mange ting som kunne være interessante i et felles innføringsemne, men det meste av dette vil det dessverre ikke være plass til. Men kan vi ikke i det minste være litt åpne og søkende i denne prosessen, i stedet for å tviholde på gamle opplegg og egen prestisje?

Geir Moe, professor i marin teknologi