En omorganisering av pleie- og omsorgssektoren har ført til flere kvinnelige ledere. Disse har fått mer ansvar, men mindre makt, lønn og status. Innflytelse og makt er sentralisert og styres av menn med rasjonalisering og effektivitet som viktigste mål.
Offentlig sektor ble på 80-tallet kritisert for å være for byråkratisk, lite effektiv og ikke nok fokusert på folks behov. Som et resultat av denne kritikken og en tilbakegang i økonomien, er offentlig sektor inne i en omorganisering.
Kvinners muligheter
Forskerne Elin Kvande og Bente Rasmussen ved NTNUs Institutt for sosiologi og statsvitenskap, ønsket å se om offentlige reformer betyr nye muligheter for kvinnelig ledelse. De har gjort en studie av omorganisering av pleie- og omsorgssektoren i en større bykommune. Resultatet av forskningsprosjektet la de fram under LOS-dagene i Oslo.
- Et viktig aspekt ved reformene er at det skjer en sentralisering av makt og en desentralisering av ansvar. Myndigheten til å fatte beslutninger om ressurstilgang er blitt flyttet opp på distriktsnivå og frakoblet ansvaret for selve arbeidsutførelsen, sier Bente Rasmussen
Utgangspunktet for reformen av pleie- og omsorgstjenesten var å få en bedre tilpasset tjeneste innenfor et trangt budsjett. De som trengte hjelp mest, skulle få mest hjelp.
Mangler makt
- Før omorganiseringen hadde avdelingslederen som var sykepleierutdannet, både et faglig og økonomisk ansvar. Etter omorganiseringen er det økonomiske ansvaret flyttet opp et nivå i hierarkiet, mens det faglige ansvaret er desentralisert til en koordinator som også skal ha sykepleieroppgaver. Alle koordinatorene vi snakket med, klaget over mangel på makt. De har ingen mulighet til å trekke inn de ressursene de mener er nødvendige, fordi det ansvaret ligger hos enhetslederen, sier Rasmussen.
Profesjonelle ledere
I studien til Kvande og Rasmussen har kommunen bevisst bygget ned institusjoner, spesielt aldershjem, og erstattet disse med pleie- og omsorg i hjemmet for eldre og pleietrengende. De eldre skulle kunne bo i sine hjem så lenge som mulig. Dette førte til at hjemmehjelpene fikk nye arbeidsoppgaver.
- Før var husarbeid en stor del av jobben til en hjemmehjelp, nå ble dette erstattet med mer pleie og omsorg. Mange er fornøyde med sine nye og "mer verdifulle" oppgaver, men de ansatte ser dette først og fremst som en rasjonaliseringsprosess. De tror ikke dette ble gjort for å gi hjemmehjelpene nye arbeidsoppgaver.
Det andre viktige aspektet ved omorganiseringen er sentraliseringen av makt. Myndigheten over ressursbruk, budsjett og personalansvar blir sentralisert til et høyere nivå, og dermed løsrevet fra det konkrete omsorgsarbeidet. Innflytelse og makt er med andre ord flyttet fra det utførende arbeidet og plassert høyere opp i hierarkiet.
- Dette skaper nye profesjonelle lederjobber. Intervju med distriktslederen og enhetslederen viser at det var ledelsesaspektet i jobben som opptok dem mest.
Mannlige verdier
Undersøkelsen viser at det nye lederteamet er opptatt av rasjonalisering og effektivitet. Målet er få mest mulig ut av ressursene.
- Sentraliseringen forandret kjønnssammensetningen i ledelsen. Mens den gamle organisasjonen ble dominert av kvinner med sykepleierbakgrunn i mellomlederposisjoner, er det menn som nå kommer inn som de nye enhetslederne og distriktsjefstillingen. Man har laget en alternativ karrierevei for mannlige sykepleiere, som er mer i samsvar med deres ønske om å komme bort fra den pleiefaglige delen av yrket.
Disse mennene styres av mannlige verdier hvor det å drive effektivt og rasjonelt er viktigst. De mannlige lederne mener kvinnene ofte bruker for lang tid på jobben og tar seg for god tid til å gi omsorg.
- Pleierne opplever det daglige dilemmaet mellom det å gjøre en etisk forsvarlig jobb og det å være effektive, slik den nye organisasjonen forventer. De ansatte prøver likevel å ta hensyn til brukernes behov og strekker seg så langt de makter for å gi god nok hjelp.
Yrkesstolthet
Omorganiseringen til mer hjemmebasert omsorg fører også til at brukerne blir mer krevende enn før. Hjemmesykepleien må ta hånd om eldre som burde hatt kontinuerlig tilsyn på et sykehjem, og de som skrives ut fra sykehus, men ennå ikke klarer seg selv.
- Desentraliseringen av ansvar, kombinert med sentraliseringen av makt, har ført til en intensivering av arbeidet for dem som skal forholde seg til det økte behovet for pleie og omsorg.
En kvinnelig koordinator tror ikke det er mer å hente på å rasjonalisere, men dette står i skap kontrast med ledelsens syn.
- Interessen og omsorgen for de eldre, sammen med deres egen yrkesstolthet, fører til at de kvinnelige ansatte gjør mye mer enn det ledelsen mener de skal gjøre, sier Rasmussen.
Konklusjonen til Kvande og Rasmussen er at kvinners tradisjonelle lederrolle i omsorgstjenesten forsvinner i desentraliseringen. Kvinnene blir sittende i mellomlederstillinger, uten makt over ressursene som de synes er nødvendige for å gjøre en etisk forsvarlig jobb.