Ha respekt for mangfoldet
Om vi ikke takler mangfoldet i vårt eget samfunn, vil det bli vanskelig å forholde seg kontruktivt til dette på internasjonalt nivå.Dette kom fram under Marianne Gullestads presentasjonen av prosjektet "Norske tenkemåter i endring" på avslutningskonferansen for Ledelse, oganisasjon og styring (LOS). Med utgangspunkt i 630 selvbiografier som kom inn til den nasjonale selvbiografikonkurransen "Skriv ditt liv", har Gullestad gjort en sosialantropologisk studie. Hun ønsket å se hva selvbiografiene kan fortelle om verdier og tenkemåter hos mennesker i Norge. Resultetene foreligger nå i boken "Hverdagsfilosofer". Hun presenterte noen av temaer fra denne boken på ett av innledningsforedragene ved LOS-dagene i Folkets Hus i Oslo.
- Selvbiografiene viser en god del bekymring blant folk over endringene som skjer i det norske samfunnet. Mennesker opplever verden som utrygg og uforutsigbar. Mange føler at nasjonale kulturelle tradisjoner er truet av kommersialisme og internasjonal underholdningsindustri, sier Gullestad som arbeider ved Allforsk i Trondheim.
Større verdimangfold
I sitt foredrag la Gullestad vekt på den oppfatningen mange har om at det skjer en allmenn nedbryting av normer i det norske samfunnet. Hun mener dette ikke trenger være et tegn på moralsk forfall.- Den endring vi ser i det norske samfunn, er snarere et tegn på større verdimangfold. Når noe av dette virker som normoppløsning, skyldes det at verdier i dag formidles mer skjult og indirekte, fordi det er mer viktig for hver enkelt å "finne seg selv" som det heter.
Gullestad trekker linjer tilbake til 50-årene, hvor det å "være seg selv" ikke var like aktuelt blant folk flest. Da stod lydighet noe mer sentralt i oppdragelsen av barn. Norge var et tilsynelatende verdimessig ensartet rike. De som klager mest over forfall og tap av felles verdier i dag, ser gjerne tilbake til 50-årene med nostalgiske øyne. Gullestad er ikke helt enig i denne nostalgien.
- Vi må ikke glemme at en hardhendt ensretting preget 50-årene. Forskjeller mellom mennesker ble den gang gjort til negative sosiale avvik, taterne ble tvangssterilisert, sinnslidende lobotomert og homofile diskriminert.
Likhet og mangfold
I livshistoriene som Gullestad har fått innblikk i, står begrepet likhet sentralt. Visse former for likhetstrang står sterkt i mange miljøer, og det mener Gullestad dagens ledere bør merke seg. Det nytter lite å be lønnstakerne om å spare, hvis lederne ikke selv følger opp.- Det norske sosialdemokratiet har vært sterkt preget av likhet som politisk ideal. Jeg mener det nå er viktig å splitte dette politiske likhetsidealet i to. En del som handler om politisk makt og økonomiske levevilkår, og en annen del som handler om livsform og verdier. I dag blir disse to ofte blandet sammen, noe som forårsaker mange misforståelser.
Gullestad mener dette fører til at personer som kritiserer hard kulturell ensretting, kan oppfattes som om de også ønsker å øke de økonomiske forskjellene mellom dem som har minst og dem som har mest.
- Likhet og mangfold blir ofte sett på som motsetninger som utelukker hverandre. Hvis vi i dagens Norge skal realisere politisk likeverd, kreves det anerkjennelse av mangfold. Målet er å skape et felleskap som ikke innebærer ensretting.
Gullestad mener den avgjørende testen på om vi har klart å forlate 50-årenes harde ensretting, blir hvordan vi forholder oss til nye nordmenn med ikke-norsk bakgrunn.
- Vi vil ha vanskeligere for å forholde oss konstruktivt til det globale mangfoldet om vi ikke også takler mangfold på hjemmebane, sier Gullestad.
Av Bente Iversen
