NTNU - en olympisk fusjon
Er det vanskeligere å fusjonere teknologer og humanister ved NTNU enn det er å fusjonere fisk og sement for Gjelsten og Røkke? Gerhard Heiberg synes ikke sammenligningen er sær, for i begge
tilfeller skal ulike tradisjoner forenes.- Her er det snakk om flere kulturer som møtes og som skal greie å samarbeide. De må finne en felles identitet, sier Heiberg. Han tar utgangspunkt i egne erfaringer i forbindelse med Lillehammer OL, og nå reiser han rundt både i inn- og utland for å fortelle hva som må til for å lykkes med en samlingsprosess.
- På Lillehammer skulle vi forene interesser fra idrett, økonomi, kultur og sikkerhet. Og vi brukte omtrent ni måneder bare på å definere hvilke verdier og visjoner som var viktige for oss, og hvordan vi skulle gjennomføre det hele med suksess, forteller Heiberg. Ved NTNU er en inne i en lignende tankeprosess. De ulike fakultetene er bedt om å uttale seg om hva som skal være NTNUs visjon og verdier de neste tiårene. Og i løpet av høsten skal første del av den såkalte strategiprosessen være gjennomført, der en skal komme fram til felles formål, visjon og verdier for NTNU.
- OL var et kortvarig arrangement, hvordan skal universitetet greie å definere sine visjoner på like kort tid?
- NTNU har like stor mulighet til å lykkes fordi dere har tiden på deres side til å skape en felles identitet. Det ligger mye motivasjon i å investere krefter i noe varig. På Lillehammer hadde vi hele tiden i tankene at vi skulle avvikle oss selv i etterkant, sier Heiberg og fortsetter videre: - Det er viktig å ta tiden til hjelp. Verdiene skal under huden på folk. Det er ikke nok å få verdier og visjoner ned på papiret. De skal være synlige i det daglige arbeidet, og de må evalueres kontinuerlig. Det var en av tingene vi lyktes med på Lillehammer, men som de ikke forsto i Atlanta, enda vi prøvde å hjelpe dem, sier han.
Gjensidig respekt
Noen av nøkkelordene under OL var nærhet, delaktighet, fellesskap og fair play. For NTNU har rektor Emil Spjøtvoll foreslått retningsbærende verdier som fri søking av sann kunnskap, gjensidig respekt, åpenhet for nye samarbeidsformer, bærekraftig utvikling og endringsvillighet.- Hvordan skal universitetet greie å få studenter og ansatte til å være med i den retningen rektor vil?
- På Lillehammer måtte både de 100 ansatte og 1200 frivillige vite om og kunne hva Lillehammer OLs målsetting var, langt ut over det rent arrangørmessige. Alle ble involvert i prosessen på et tidlig tidspunkt, og slik fikk alle et eieforhold til organisasjonen. Også universitetet må involvere alle parter, før det kan kreves delaktighet, sier Heiberg.
- Hva med de som kun er opptatt av egne fagområder, og som ikke vil være med i fellesskapet?
- Lojalitet og disiplin er negativt ladede ord, men de må allikevel til i enkelte sammenhenger. Dersom en har hatt mulighet til å være med i skaperprosessen, har en også et ansvar for resultatet, sier Heiberg. Samtidig fremhever han også viktigheten av at en organisasjon har uformelle omgangsformer.
- Det krever enormt å bli kjent med andres kompetanseområder og forstå hvorfor enkelte henger seg opp i bestemte detaljer. Dersom en møtes på tvers av opptrukne organisasjonslinjer, blir det lettere å respektere hva andre holder på med. Å møtes over et glass øl, kan være nyttig langt utover det sosiale, for hvis en blir trygg på egne og andres arbeidsområder, er det også lettere gi støtte og hjelp til andre, avslutter Heiberg.
Provoserende sammenligning
KJERSTI T. MORSTØL
