Provoserende sammenligning
Sjelden har diskusjonene vært så friske i det Kongelige Norske Videnskabers Selskab som etter Dag Flaas foredrag i forrige uke. De mest kritiske røstene til NTNU-konseptet kritiserte Flaas sammenligning av Hydro Aluminium og universitetet.Selve foredraget tok utgangspunkt i Norges materielle utvikling de siste hundre og femti årene, og Flaa konstaterte at teknologi og naturvitenskap har æren for denne utviklingen.
- Teknologien har vært menneskets velgjører, men paradoksalt nok har teknologiens suksess også uventede bivirkninger. Den må derfor settes i en verdimessig akseptabel sammenheng, sa Flaa.
Til daglig er Flaa direktør i Norsk Hydro ASA, men han er også ekstern representant i Kollegiet. Han tillot seg å sammenligne omorganiseringen av Hydro Aluminium for ti år siden, med opprettelsen av dagens NTNU. Aktivitetsnivået i Hydro Aluminium har økt med hele 50 prosent i løpet av ti år, takket være mellommenneskelig samspill og ikke teknologi-investeringer.
- Her snakker vi om samfunnsvitenskap- og humaniora effekter, men de ville ikke vært mulig uten teknologien som grunnmur, sa Flaa. Og det var nettopp denne delen av foredraget, flere av debattantene reagerte på. Professor Brit Mælhum fra Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap mente det var usaklig å sammenligne en flere tusen år gammel universitetstradisjon, med en ti år gammel bedrift.
- Universitetet kan ikke innrettes etter næringslivet dersom alle fag skal utvikles på egne premisser og vi fortsatt skal være et fullverdig universitet, sa Mælhum.
Videre stilte også debattantene spørsmålstegn til Flaas syn på verdiskapning og teknologibegrep.
HF-dekanus Håkon With Andersen påpekte faren med å skape et A- og et B-lag ved NTNU når teknologien skal stå så sterkt.
- Universitetsfolk er en internasjonal folkeferd som lett flytter på seg, og det er de beste som forsvinner først, sa With Andersen. Flaa avsluttet debatten med å beklage at det ikke var mulig å føre en åpen og fremtidsrettet debatt, uten mange misforståelser. Konklusjonen kom fra professor Jan Brøgger ved Sosialantropologisk institutt. Han mente det hele dreide seg om kommunikasjonsproblemer mellom ulike interessegrupper.
KJERSTI T. MORSTØL
