- Nostalgisk nipsfigur
Nostalgisk nipsfigur, er førsteamanuensis Terje Borgersens karakteristikk av studentskulpturen på Nordre. - Den er banal og tannløs og føyer seg pent inn i rekken av imitasjonskunst vi har så mange eksempler på fra før i Trondheim sentrum. Borgersen underviser til daglig i emnet visuell kommunikasjon på Medievitenskap ved NTNU.- I 1996 kommer Nils Aas' skulptur på kollisjonskurs med det studentlivet som leves i universitetsbyen Trondheim. Studentluestudenten kastet gjerne glade damer opp i luften før i tiden, og vil gjerne bli husket for det. Men har det noen kunnskapsverdi for studenter som idag konfronteres med lukkede studier, overfylte auditorier, tyngende studielån og helger med obligatoriske rølpefester som friminutt? Denne skulpturen fungerer kun som en nostalgisk påminnelse for en gruppe eldre NTH-ere som fortsatt sitter med sine støvete luer og synger studentsanger. Nettopp derfor burde den plasseres et annet sted enn på Nordre - kanskje parken nedenfor Gløshaugen er bedre.
På feil sted
- Skal den forresten stå permanent på Nordre? spør Borgersen. Det er jo vanlig at man har en prøveoppsetning og senere flytter skulpturen dit den skal stå.Eksperten i visuell kommunikasjon reflekterer videre over studentkjempen. - I utførelse minner den om en illustrasjon til en jubileumsbok for gamle studenter fra NTH. Å plassere en slik tredimensjonal koloss på Nordre er absurd - den bruker bøkene som pidestall og den viljeløse kvinnen som trofé.
En dyrepark i nips
Borgersen er ikke begeistret for alle figurative skulpturer i Trondheim. - Byen ser ut som en nipshylle, full av luntende elger og hjorter, gjess og meningsløse elefanter. Men det er nå en gang slike figurer folk vil ha. Elefanten på Trondheim Torg er blankpolert av popularitet fordi ungene trives slik med å klatre på den.Men burde det ikke også være plass til kunst i det offentlige rom som kunne være en tankevekker og øyeåpner - eksempler på slik konstruktiv kunst, gjerne provoserende og gjerne figurativ, er sterkt underrepresentert i skulpturparken Trondheim. Borgersen slutter seg til professor Bruno Lundström som en gang karakteriserte byen som en dyrepark.
- Kunst er utviklende og den kan gi oss noe. Men kunstens oppgave er også å være eksperimenterende, ikke bare imiterende. Hvis teknologiens oppgave kun var å reprodusere, ville vi ikke hatt mye å vifte med i en by som kaller seg «teknologihovedstaden», slår Borgersen fast.
Reaksjonær provokasjon
- Jeg forstår at skulpturen av denne studenten og studinen kan virke provoserende. Men det er en misforståelse å tro at provokasjonen her har fremkommet som et resultat av et spenstig kunstuttrykk: Det er en skulptur totalt blottet for kritisk brodd, sier han. Kunst som stiller store spørsmål eller er radikal i sin uttrykksform, kan skape konstruktive debatter. Den kan rokke ved etiske og estetiske holdninger. Men man trenger ikke være feminist om begeistringen uteblir når man passerer Nis Aas' skulptur i Nordregate. Det er skulpturens budskap, plasseringen og dens marginale kulturhistoriske verdi man stiller seg kritisk til i 1996.- En tragisk anakronisme
Nina E. Tveter
