- En tragisk anakronisme
Førsteamanuensis Duba Sambolec underviser i skulptur ved Kunstakademiet. Hun synes studentstatuen på Nordre er tragisk og grotesk. Dessuten er den komisk, ikke munter og humoristisk slik den er ment. Tematisk og plasseringsmessig er statuen en anakronistisme, mener hun. At statuen er plassert på en pidestall gir automatisk signaler om autoritet og makt.- Sett den på bakken så folk kan få kontakt med statuen. - Skulpturen som skulptur kan jeg ikke ta alvorlig, sier hun. Dette er et amatørarbeid og blir derfor som kunstverk i bunn og grunn irrelevant å diskutere.
Malplassert
Sambolec mener det er en skandale at statuen er blitt plassert der den står. Et kunstverk må planlegges inn i omgivelsene. Der den nå står virker den malplassert, som om den tilfeldig har falt ned der. Dermed finnes det heller ikke noe godt sted å se statuen fra, sier Sambolec som mener at en slik statue overhodet ikke burde stå på en offentlig plass.At kunsteren eller oppdragsgiverne har valgt å presentere studentene som et monument er også et feilgrep, mener Sambolec.
- Man reiser gjerne et monument over døde helter. En fontenevariant ville vært et mer passende valg. Den vil bedre kunne kommunisere med det pulserende liv vi finner på Nordre, hvor folk spaserer eller sitter å snakker sammen og kanskje nyter solen på varme dager.
Useriøst
Den kunsteriske oppgaven burde vært tatt mer seriøst mener Sambolec og vet ikke om hun skal skyte på kunstneren eller oppdragsgiverne til statuen da hun ikke kjenner kunsterens mandat. Normal prosedyre er å utlyse en konkurranse og velge kunstner ut fra dette. Det er en måte å kvalitetssikre produktet på. - Statuen provoserer en del folk, særlig de som ser den i et kjønnsperpektiv. Fyller ikke statuen på den måten en kunstnerisk funksjon?- At det er kunsten oppgave å provosere, er en romantisk holdning fra begynnelsen av dette århundre. Kunsten kan provosere, men dens hovedoppgave er å kommunisere. Statuen på Nordre provoserer ikke, mener Sambolec. Hun mener det er på tide å dreie debatten vekk i fra om stauen er god eller dårlig, og hvordan den burde ha sett ut.
- Et viktigere spørsmål er hvordan statuens utforming og plassering kunne bestemmes uten at byplanleggere og kunstneriske utvalg ble rådspurt. Hvorfor skulle ikke en svær statue som plasseres midt i hjertet av Trondheim vurderes av fagfolk?
Nina E. Tveter
