Oppdragsforskningen øker
74 prosent av universitetsansatte forskere i teknologiske fag her i landet har i løpet av de siste fem årene forsket på oppdrag fra næringsliv eller offentlig forvaltning. Og oppdragsforskningen har økt i omfang de siste 10-20 årene, viser en rapport fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).I 1993 sto oppdragsmidler fra næringsliv og offentlig forvaltning for 11 prosent av universitetenes utgifter til FoU (forskning og utdanning). Andelen dekket over forskningsprogrammer (finansiert av forskningråd) var på mellom fem og ti prosent. Men variasjonene er store. Minst penger utenfra fikk humanistene, mens teknologer mottok i særklasse mest . Andelen teknologer som mottok begge typer finansiering var også absolutt høyest (48 prosent mot humanistenes tre prosent).
I rapporten pekes det på at en del universitetsforskere er avhengige av penger utenfra for å gjennomføre forskningen sin. Dette gjelder blant annet forskere innen medisin og teknologi. Andre forskere som ikke er avhengige av slike midler understreker at ekstern finansiering i perioder har vært nødvendig for å gjennomføre god forskning av et visst omfang.
Sterk økning
I rapporten blir det sett på finansieringen av drift og vitenskapelig utstyr. I 1993 utgjorde bistanden fra næringsliv og offentlig forvaltning for oppdragsforskning 325 milioner kroner. I 1974 kom 3,6 prosent av universitetenes FoU-utgifter som oppdragsmidler. I 1993 var andelen økt til 11,3 prosent. Av dette kom 6,6 prosent fra næringslivet og 4,7 prosent fra offentlig forvaltning (forskningsrådene unntatt). I kronebeløp var oppdragsmildene fordelt slik: Humanistene fikk 18,3 millioner, samfunnsviterne 53 millioner, naturviterne 117,5 millioner, medisinerne 75,4 millioner og teknologene 62,1 millioner.Oljeselskapene
Når man ser på andelen som oppdragsmidlene utgjør, trer det frem en rekke tydelige forskjeller. Teknologene er den gruppen som får sin absolutt høyeste andel fra næringslivet. Dette har blant annet sammenheng med at omtrent halvparten av universitetenes inntekter til oppdragsforskning kommer fra oljeselskapene.Offentlig forvaltning vender seg først og fremst mot samfunnsviterne, mens andelen fra det offentlige er svært beskjeden innen teknologiske disipliner. Økningen i oppdragsandelen var størst i medisin og minst blant samfunnsviterne. En forklaring på den svake veksten hos samfunnsviterne kan være at det offentlige i Norge mer og mer styrer sine midler til forskning gjennom forskningsrådene og deres forskjellige programmer. De er holdt utenfor i oversikten over oppdragsforskning.
Eksperimentell forskning
Det er også slik at den dyreste forskningen gjerne er avhengig av bidrag, særlig fra industrien, for å kunne gjennomføres. Forskere som arbeider med kostbare eksperimenter, f. eks. innen medisin og teknologi, kan ofte være helt avhengig av næringslivets penger for å få gjennomført prosjektene. Det kan gjelde både anskaffelse av utstyr og midler til å gjennomføre undersøkelser eller eksperimenter. Flere av forskerne fra medisin og teknologi fortalte NIFU-forskerne at pengene fra selve universitetet var bagateller i forhold til de samlede utgiftene. Dette gjelder blant annet «gamle NTH» der en beskjeden del av forskningsmidlene er finansiert av universitetet. Dessuten peker rapporten på at eksterne midler brukes som tilleggslønn til de universitetsansatte teknologene, enten gjennom at de tar på seg SINTEF-prosjekter på fritiden eller ble engasjert på konsulentbasis.Forskninssuksess betalt av Norsk Hydro
OLAV GORSETH
