Tobbaksgule penger et dilemma

Hvis pengestøtte fra tobakksindustrien stilles til rådighet for fri forskning, ville du tatt imot tilbudet? University of Cambridge gjorde det, men kan komme til å angre.

Når rådet i den britiske kreftforskningen, Cancer Research Campaign (CRC), møtes 26. september, venter University of Cambridge i spenning på utfallet. CRC vurderer å holde tilbake forskningsmidler til universiteter som mottar penger fra tobakksindustrien. Cambridge kan gå glipp av flere titalls millioner kroner til kreftforskning.

Forskere i Storbritannia og USA splittes i synet på om pengestøtte fra tobakksindustrien stinker eller ikke, skriver New Scientist i en artikkel kalt «The dirtiest dilemma of all». Problemet blir stadig mer påtrengende fordi restriksjonene på sigarettreklame øker. De mektige tobakksprodusentene vrir nå pengestrømmen over fra reklame til pengestøtte, og forskning er et av satsingsområdene.

Fem milliarder dollars årlig bruker den amerikanske tobakksindustrien nå til "promotion". Trenden er å gi støtte til institusjoner og organisasjoner uten å nevne ord som tobakk eller navnet på sigarettmerker, og uten at bevilgningen bindes til noe som har med denne industrien å gjøre. I stedet forsøker selskapene "å kjøpe seg uskyld", som en amerikansk forsker kaller det.

Strategien ble tydelig under en rettssak i USA mellom tobakksskadde og American Tobacco. For å forsvare virksomheten sin, nevnte selskapet i retten sin betydelige pengestøtte til prestisjetunge universiteter og helseorganisasjoner. Hensikten var å gi inntrykk av at American Tobacco og seriøse forskere arbeider sammen for å avdekke mulige forbindelser mellom røyking og sykdommer.

- Et kupp

For Cambridge sitt tilfelle dreier tobakkspengene seg om £1,5 millioner som universitetet i sommer mottok fra BAT Industries. Dette selskapet eier British American Tobacco, verdens nest største tobakksprodusent. Alt BAT ønsket igjen for pengene var å få en professorstilling ved International Studies department oppkalt etter sin nylig pensjonerte styreformann, Patrick Sheehy. Videre ville BAT nominere noen av representantene i styret for seks nye internasjonale stipender som ble opprettet i forbindelse med professoratet. Cambridge aksepterte vilkårene.

Kritikerne av denne avtalen mener Cambridge er blitt lurt med på noe som egentlig er et markedsføringskupp. For en beskjeden sum - i forhold til selskapets fortjeneste på £1,5 milliarder i 1995 - kan BAT knytte sitt navn og sin troverdighet til Storbritannias mest anerkjente universitet. En prestisjetung stilling ved Cambridge vil bære navnet til en representant for et selskap som regnes som medansvarlig for at 33.000 mennesker årlig dør av lungekreft i landet. Sheehy har ellers gjennom sin karriere fått æren for å øke sigaretteksporten voldsomt til land i den tredje verden.

Ikke uaktuelt her

Hvor aktuelt er så dette dilemmaet for norske universiteter? Det kan raskt bli aktuelt, svarer NTNUs økonomidirektør Terje Krogh på spørsmål fra Universitetsavisa. Riktignok har han ikke akkurat fått tilbud om penger fra tobakksindustrien så lenge han har vært økonomidirektør. Men han minner om at universitetet i fjor hadde en inntekt fra ekstern finansiert virksomhet på 385 millioner kroner og at myndighetene helst ser at denne summen økes. Krogh regner med at spørsmålet om hvem NTNU skal akseptere penger fra, på et etisk grunnlag må avklares nærmere.

Det nærmeste eksemplet på sponsing fra tobakksindustrien med forbindelse til universitetsmiljøet i Trondheim, skrev Dagbladet om i mai i år. Professor Jeffrey Idle hadde ledet en internasjonal gruppe forskere som konkluderte med at risikoen for å få kreft gjennom passiv røyking, er bagatellmessig. Ekspertgruppen hadde fått støtte fra tre tobakksselskaper. Idle, som nå er ved Institutt for kreftforskning, NTNU, presiserer overfor Universitetsavisa at finansieringen fra tobakksindustrien bare gjaldt reisene som medlemmene av gruppen foretok. Selve forskningen som gruppen evaluerte, var ikke betalt av de samme interessene.

Idle sier at poenget må være hvilken policy universitetet har for ekstern finansiering av forskning. Dersom en institusjon velger å motta penger fra tobakksindustrien, vil han avvise pengestøtte som hindrer forskere i å publisere materiale som kan være negativt for donatoren. Ellers er han ikke totalt avvisende til at tobakksindustrien kan finansiere forskning.

Hykleri?

Spørsmålet er i bunn og grunn om penger stinker, og mange mener det. Men hvis penger fra tobakksproduksjonen til allmennyttige formål i seg selv er skitne, hva da med bevilgningene fra den norske stat? Staten er jo den som tjener aller mest på salget av tobakk her i landet. Hvor stor del av bevilgningene fra det offentlige til norske universiteter kan spores tilbake til tobakksavgiften? Mange spør også om det er riktig av myndighetene å tjene penger på en virksomhet som er så helsefarlig og om ikke det er et eksempel på offentlig hykleri.

Eller for å sette det på spissen: Hvis en forsker er i ferd med å komme frem til resultater som kan redde liv, men mangler penger til å avslutte arbeidet - skal han da si nei til finansiering fra et selskap som også er involvert i tobakksproduksjon? I en tid med økende kamp om forskningsmidler vil en kunne finne gode argumenter for å motta penger fra der det er mulig å hente dem.

Sier nei

En som er helt klar i sin holdning til dette spørsmålet er professor Tore Sanner ved Radiumhospitalet i Oslo. Han svarer et tydelig ja når vi spør ham om det er viktig hvor forskningsmidlene kommer fra. De som tar imot penger slik Cambridge og Idle gjorde, viser etter hans mening at de aksepterer tobakksindustrien. De vil bli brukt i tobakksindustriens markedsføring av sine produkter. For BAT, Phillip Morris og de andre store sigarettkonsernene er ute etter å kjøpe seg «credibility» når de tilbyr noen sin støtte. Den Norske Kreftforening vikler seg heller ikke inn i en diskusjon om hvor stor nytte tobakksgule forskningskroner kan gjøre. Da importøren av sigarettmerket «Death» tilbød Kreftforeningen en andel av salgsinntektene sine, var svaret nei. Et universitet som mottar pengestøtte fra tobakksindustrien, vil ikke få bevilgninger fra foreningen, opplyser Arild Büker i Kreftforeningen, som gir 80 mill. kroner årlig til forskning.

Store summer

Det gjenstår å se om søsterorganisasjonen i Storbritannia er like prinsippfast. Ifølge New Scientist har CRC tre alternativer. Å bryte forbindelsen med University of Cambridge er det mest drastiske. Organisasjonen kunne også signalisere sin misnøye ved å nekte å finansiere større prosjekter. Men muligheten er også til stede for at CRC fortsetter å finansiere forskning ved Cambridge som før.

Ifjor mottok Cambridge £2,25 millioner fra CRC. Selv for et stort og prestisjetungt universitet vil en nedskjæring i denne størrelsesorden svi. Cambridge kunne ha grunn til å kvitte seg med tobakkssponsoren også av en annen årsak enn den rent moralske.

Oppdragsforskningen øker


Tekst og foto: SIGURD AARVIG