Forskere ved NTNU er svært lite flinke til å fortelle omverdenen hva de driver med, hvis man skal dømme etter universitetets årsrapport for 1997.
Hele 51 av NTNUs institutter og andre enheter skriver ikke ett eneste ord om hva slags formidlingsvirksomhet de bedrev i fjor. 10 av de andre enhetene har rett og slett kopiert teksten som de leverte til årsrapporten året før.
Tilsammen har 81 faglige enheter levert opplysninger til årsrapporten, som er den grundigeste samlede dokumentasjonen av universitets virksomhet gjennom året. Mens alle enheter har beskrevet og tallfestet sin undervisning og forskning, har universitetets tredje hovedoppgave - formidling - blitt nærmest usynlig.
Produktive, men tause
Enhetene kunne selv velge om de ville skrive en omtale av den formidling som ble utført i fjoråret. Det de imidlertid ikke kunne velge vekk, var å oppgi nøkkeltall om f.eks hvor mange populærvitenskapelige artikler og foredrag som deres ansatte var ansvarlige for i 1997. Tallene som ble brukt stammer i hovedsak fra Forskdok-basen til Bibsys. Dette er en landsomfattende base for registrering av forskningsprosjekter og -resultater.
En gjennomgang av tallene synes å bekrefte at NTNUs forskere er produktive, men tause utad. Totalt blir det rapportert at universitetets ansatte i fjor skrev 328 populærvitenskapelige artikler. Dette betyr at færre enn hver tredje fast ansatte NTNU-forsker i fjor skrev noe om sitt arbeid, som ikke var beregnet på kolleger. Den muntlige formidlingen synes å gli noe lettere. Tilsammen holdt NTNU-erne 1455 foredrag i 1997. Dette tallet omfatter også deltagelse i radio- og TV-program.
Generelt blir ikke formidling framhevet i instituttbeskrivelsene. Når temaet omtales, dreier det seg oftest om faglig formidling, det vil i første rekke si skriving av artikler til vitenskapelige tidsskrifter. Deltakelse i samfunnsdebatten, for eksempel i form av å skrive kronikker, framheves ikke. Temaer som internasjonalisering og likestilling får faktisk mer oppmerksomhet enn formidling i NTNUs årsrapport.
«Formidling» et uklart begrep
En innebygd svakhet i rapporten er at begrepet formidling ikke ble definert i veiledningen som ble sendt ut til enhetene da de ble bedt om å sende inn opplysninger. Flere av enhetene har tolket begrepet svært vidt og har f.eks regnet sine ansattes deltakelse på kurs og konferanser, samt gjennomføring av dr.ing-kurs, som formidling. Definisjoner finnes imidlertid. Både Bibsys og Norges forskningsråd har utarbeidet beskrivelser av ulike typer formidling. Forskningsrådet skiller f.eks mellom allmennrettet, brukerrettet og forskerrettet formidling.
Trolig har det også foregått en viss underrapportering. F.eks har ikke Kunstakademiet skrevet ett ord om sin formidling, selv om akademiet beviselig var involvert i utstillinger i 1997. Heller ikke kjempeløftet Trønde-lagsutstillingen der NTNU okkuperte en hel idrettshall på Nidarø og viste seg fram for 80 000 besøkende, har fått særlig oppmerksomhet i boka.
Naturhistorikerne flinkest i klassen
Men noen av enhetene har tatt formidlingsoppgaven på alvor. Blant de flinkeste i klassen er Institutt for naturhistorie (Vitenskapsmuseet), hvor de ansatte i fjor skrev flest populærvitenskapelige artikler av alle NTNUs enheter (tilsammen 29 artikler). Andreplass på artikkelrankingen innehaes av Universitetsbiblioteket (25 artikler). Deretter følger Program for lærerutdanning (20).
En god del av formidlingen synes å skje på initiativ fra enkeltpersoner som er spesielt opptatt av å drive utadrettet virksomhet. Dette bekreftes av statistikken som informasjonsavdelingen fører over alle medieklipp hvor NTNU er omtalt. Denne viser at Hallvard Ramfjord ved Botanisk institutt antagelig er universitetets største mediekjendis. Aldri hørt om ham? Ramfjord er en av botanikerne som sørger for pollenvarsler til det norske folk.
Andre NTNU-forskere som ofte opptrer i mediene, er f.eks Jan Brøgger (sosialantropologi), Martin Ystenes (kjemi) og K Gunnar Götestam (psykiatri). Totalt sett får NTNU relativt mye oppmerksomhet i massemediene. I fjor ble universitetet omtalt i tilsammen 5162 oppslag og innslag i eksterne medier, men stort sett er det mediene selv som setter dagsorden og på eget initiativ intervjuer NTNU-ere. I løpet av 1997 var det kun 25 ansatte og studenter som skrev kronikker eller innlegg i riksdekkende medier.