Praksisjobb i næringslivet:

Gjensidig utbytte

Oslo-gutten Ingar Pedersen hadde ingen erfaring med data før han begynte på NTNU for to år siden. Nå har den 25 år gamle datastudenten hatt åtte ukers praksis i Kristiansundsbedriften Oddstøl Elektronikk A/S. ­ Denne karen kommer til å nå langt. Han er veldig flink, samtidig som han har evnen til å forklare hva han gjør slik at folk forstår det. Vi kommer til å tjene igjen investeringene mange ganger, sier en godt fornøyd Sverre Oddstøl, daglig leder i det 30 mann store firmaet.

Kontakten mellom elektronikkfirmaet og NTNU-studenten ble opprettet via det såkalte STEP-programmet (Shell Technology Enterprise Programme). Dette programmet har som mål å utplassere studenter i små- og mellomstore bedrifter, og Shell betaler den ene halvparten av lønnskostnadene, bedriftene den andre. NTNU har i denne omgangen forsynt programmet med 11 studenter.

­ Vi er en spesialistbedrift innen skips- og forbrukerelektronikk i tillegg til at vi driver kabel-TV- nettet i Kristiansund, forteller Sverre Oddstøl. ­ Vi er ikke datafolk, men vi forsto at vi manglet både internett- og e-postkunnskaper. Dessuten var deler av dataparken vår ganske skral, og lite integrert. Vi visste vi hadde et problem, uten at vi helt visste hvordan vi kunne løse det - og uten at problemet var akutt. Da Nordmøre Næringsråd gjorde oss oppmerksom på ordningen med praksisstudenter, meldte vi straks vår interesse. Vi fikk inn søknader fra flere NTNU-studenter som kunne tenke seg åtte uker her. Ut fra de papirene vi fikk inn, valgte vi Ingar Pedersen - noe som viste seg å være et meget lykkelig valg, sier Sverre Oddstøl.

Sverre Oddstøl advarer likevel bedriftene mot å tro at de på denne måten kan skaffe seg billig arbeidskraft.

­ Disse studentene er mer verdt enn som så. Bedriften bør først forsøke å definere sine egne problemer og aller helst ha en konkret oppgave å presentere, mener Oddstøl.

Godt mottatt

Ingar Pedersen var bare ferdig med andreåret på data da han søkte om åtte uker i Kristian-sundbedriften. Ingar forteller om en varm mottakelse - selv om enkelte i bedriften var skeptiske de to-tre første dagene.

­ Et av de store problemene bedriften hadde, var at datanettverket ikke fungerte. Mange fikk ikke logget seg inn, de fikk ikke lagt inn nye kunder, og det var mye «heng» og «krasj». Bedriften fikk ikke full nytte av det utstyret de hadde, i tillegg var en del av datautstyret utdatert. Jeg startet med å kartlegge problemene med en spørreundersøkelse. Deretter kartla jeg sammen med bedriftens ledelse hva de ønsket å endre på. Neste skritt var å ta kontakt med eksterne datakonsulenter og å innhente priser på programvare og maskiner. Den siste fasen besto i innkjøp, testing og igangsetting av utstyret. Da alt var på plass, måtte nye rutiner innøves hos de ansatte. De ansatte som hadde problemer med å få utstyret eller systemet til å fungere, skrev ned hvilke problemer de hadde, og jeg gikk deretter rundt på alle arbeidsstasjonene - én etter én helt til alle hadde fått taket på det. Det betyr nå at bedriften kan operere med e-post i stedet for telefaks og telefoner, noe som for en slik bedrift er svært arbeidsbesparende. I tillegg har Internettilgangen ført til at de ansatte kan søke på nettet i stedet for å bla i kataloger osv.

Vil starte firma

Det åtte uker lange oppholdet i Oddstøl Elektronikk A/S har gjort at Ingar Pedersen nå er mer entusiastisk enn noensinne. Ikke bare etter å lære mer på data-studiet, men etter å spre lærdommen til næringslivet.

­ Faktisk er vi fire studenter som allerede nå planlegger å starte et eget firma som skal tilby våre tjenester til små og mellomstore bedrifter. Ikke fordi vi skal tjene penger på det, - det får vente til vi er ferdige sivilingeniører. Dessuten er det nok av dem som lurer bedriftene til å tro at avanserte og dyre løsninger er det eneneste saliggjørende. Dessuten opererer de ofte med svimlende timepriser. Det akter ikke vi å gjøre. Derimot tenker vi oss å hjelpe bedriftene med å knytte kontakter med studenter for at næringslivet og NTNU på denne måten kan får et gjensidig utbytte.

­ Hvor stort er behovet for denne typen tjenester hos små og mellomstore bedrifter?

­ Jeg tror behovet er enormt. Mange slike bedrifter er ofte drevet av førsteklasses fagfolk, gjerne håndverkere, men data er bortebane for dem. Her kan vi som datastudenter komme inn og gjøre hverdagen enklere. Dessuten får vi som studenter uvurderlig innsikt i et næringsliv som vi etter hvert skal over i, sier Ingar Pedersen.


EINAR MYRENGET
Dette er STEP

Shell Technology Enterprise Programme (STEP) har vært virksomt i England i mer enn ti år. Mer enn 1500 studenter pr år har til nå hatt praksis i små og mellomstore bedrifter, og da Stewart Clarck ved studieavdelingen ved NTNU hørte om programmet, tok han kontakt med Norske Shell.

Responsen var positiv, og i år har 11 NTNU-studenter hatt praksis i ni ulike bedrifter på Nord-Møre.

Lønna studentene får, er ikke høy - omlag 80 kroner timen. Bedriften holder studenten med husrom, men STEP-programmet (Norske Shell) og bedriften deler på lønnsutgiftene.

Takket være støtte i millionklassen fra Norske Shell kan STEP utvides til fire nye områder i Norge i de neste par åpene. Dette betyr i praksis at STEP tar 80 NTNU-siv.-ing.studenter alledere neste år, sier Clark som ser fram til bedre samkjøring av de ulike praksistilbud som finnes ved NTNU i dag.



forsida  nyheter  kronikk  innspill  kultur  debatt