Utvalg foreslår at formidlingskompetanse blir et tellende kriterium ved ansettelser.

Omfanget av allmennrettet forskningsformidling skal økes innenfor hele spekteret av formidlingskanaler, og innarbeides i all NTNUs forskningvirksomhet. Universitetet bør bygge opp et støtteapparat for slik formidling, og formidlingskompetanse bør bli et tellende kriterium ved ansettelse i fast vitenskapelig stilling.

Dette er hovedinnholdet i Formidlingsutvalgets strategi-notat som skal behandles av Kollegiet i løpet av høsten.

Ut til folket!

Flere bøker, artikler og kronikker. Flere foredrag, kurs, seminarer og utstillinger. Flere skole- og barnehagebesøk. Oftere i aviser, blader, radio og TV. Dette er hva NTNUs formidlingsutvalg ønsker for og av institusjonens ansatte, og nettopp allmennrettet forskningsformidling er hva utvalget ønsker å satse aller mest på.

Universitetenes plikt til å formidle resultatene av sin virksomhet, er slått tydelig fast i Universitetsloven. Men allmennrettet forskningformidling har ikke alltid like høy prestisje blant de vitenskapelig ansatte. Aller minst i disse tider hvor de fleste synes de har mer enn nok med å rydde seg tid til egen forskning oppi alle plikter knyttet til undervisning og administrasjon.

­ Vi vet hvor presset de ansatte er. Vi vil da heller ikke pålegge dem noe som helst, vår oppgave er først og fremst å stimulere, understreker Formid-lingsutvalgets leder, Anders Johnsson. ­ Men det er ikke bare i USA vi ser at «Publish or perish!» nå begynner å erstattes av «Get public or perish!»

Motivering, støtteapparat og statusheving

Utvalget skisserer tre strategier for å øke omfanget av forskningsformidling ved NTNU. Den første dreier seg om å motivere og dyktiggjøre de ansatte. De fleste kan lære seg å bli gode formidlere, mener utvalget. Og foreslår tiltak som: incentivmidler til fagmiljøer som prioriterer allmennrettet formidling; kurs- og seminartilbud i forskningsformidling; samt diverse økonomiske støtteordninger.

De færreste forskere har tilstrekkelig kunnskap om hvordan massemediene arbeider. Strategi 2 er derfor å etablere et faglig og teknisk støtteapparat for formidling. Her tenker utvalget seg en prøveordning med en faglig kyndig formidlingskonsulent ved ett eller flere fakulteter; et kompetansenettverk for formidling i massemedier; pilotprosjekter på Verdensveven; «faktaark» eller «forskningsbulletiner»; og kontaktmøter mellom presse og fagmiljøer. Utvalget forslår også å bruke NTNUs seniorer som formidlere og «støttekontakter»; samt at det utarbeides et veiledningshefte for allmennrettet forskningsformidling.

Den tredje strategien er å heve den allmennrettede formidlingens status i forhold til tradisjonell vitenskapelig formidling. Dokumentert kompetanse i allmennrettet formidling må telle som meritterende element i forbindelse med ansettelser og stillingsopprykk, mener utvalget, omtrent som pedagogiske meritter er viktige. Dette er kanskje det punktet Kollegiet vil ha tyngst for å svelge? Forslagene til tiltak er at fakultetene og instituttene innarbeider mål for formidling i alle virksomhetsplaner og budsjetter; at det utarbeides regelverk for vurdering av formidlingskompetanse i forbindelse med ansettelser og opprykk; at det utarbeides krav til allmennrettet forskningsformidling i NTNU-støttet forskning, og at man integrerer opplæring i slik formidling i alle NTNUs doktorgradsprogrammer.

Notatet berører ikke den stadig tilbakevendende diskusjonen om et populærvitenskapelig forskningsmagasin. ­ Vi lar den ligge foreløpig, blant annet av økonomiske grunner. Ved NTNU har vi jo tidsskriftene «Spor» og «Gemini» som synliggjør universitetsforskningen. Men uten ytterligere tidsskrifter så synes jeg nok Universitetsavisa kjører en betenkelig lav profil på forskningsformidling fra NTNU, sier Johnsson.

300 000 til formidlingstiltak

Formidlingsutvalget ble opprettet i fjor høst som et rådgivende utvalg for Kollegiet, rektor og direktør. Det skal bidra til å oppfylle NTNUs mål om å være en kritisk og konstruktiv bidrags-yter i samfunnet, og til å skape initiativ og institusjonelt samarbeid, heter det i utvalgets mandat.

Utvalget fikk i år 700 000 kroner fra Forskningsavdelin-ga. Pengene finansierer Lør-dagsuniversitetet og noe kursvirksomhet, og delfinansierer det populære prosjektet «Byen, elven og kunnskapen». Rundt 300 000 kroner ble utlyst til allmennrettede formidlingstiltak ved NTNU. Av nærmere 40 søknader ble 11 innvilget. Disse spenner fra bøker og informasjonshefter til opplegg for skoler og barnehager.

Formidlingsutvalget består av professor Anders Johnsson (Inst. for fysikk), førsteamanuensis Randi Selvik (Musikk-kons.), underdirektør Astrid Langvatn (VM), informasjonsdirektør Kåre Kongsnes (Info), professor Øyvind Skarstein (El-kraftteknikk), professor Gunn Imsen (Pedagogisk inst.), Arne K. Gansmo (Studenttinget) og Pål Lader (DION). Rådgiver Thor B. Arlov er utvalgets sekretær.