Henrik Mathiesen tegnet bygninger og bybilder som har forsvunnet. I 1898 tegnet Skanseporten slik han tenkte seg at den hadde sett ut rundt 1810. Den ble revet i 1850-årene.

Henrik Mathiesen vokste opp i Strinda på gården Loholt Søndre. Tegning 1866.

Familien hans var en del av haugianermiljøet på Strinda. Foreldrene var Iver Matthias Mathiesen (1815-1872) og Karen Ingebrigtsdatter Ranum (1824-1913). Faren lærte ham opp i landmåling og tegning.

Henrik Mathiesen ble etter hvert en habil karttegner, og her er hans første forsøk. Det viser Trondheim og Strinda på 1860-tallet.

Et fotografi fra 1875 av ungdomsvennene Ingvald Undset (1853-1893), Henrik Mathiesen og Bernhard Brænne (1854-1927).

I 1892 fikk Henrik Mathiesen ansvar som billedredaktør for det første store verket om Norges historie. Han leverte illustrasjoner til mange bind. Forfatteren var Ole Andreas Øverland (1855-1911) og verket heter Illustreret Norges historie fra 1885-1895.

Mathiesen var spesielt kjent for å ha gjenfunnet Trondheims gatenett i middelalderen. På kartet ser vi middelalderbyen tegnet i rødt med gater og veiter. Mathiesen trodde feilaktig slik mange andre at Skipakrok hadde ligget på Brattøra.

Nidarosdomen ble restaurert fra 1869. Mathiesen fulgte restaureringen nøye og skrev avisartikler om kirkens historie og betydning. Som ungdom vandret han i kirken og lot seg fascinere sammen med sin gode venn Ingvald Undset.

Dette er en av liksteinene i Domkirken tegnet 1888. Mathiesen tegnet flere slike til illustrasjon av Ingvald Undsets arkeologiske verker. I løpet av årene som har gått etter at tegningene ble laget, er flere av liksteinene forvitret.

Mathiesens illustrasjon til en av Ingvald Undsets artikkel viser hans tegneferdigheter.

Sigrid Undset (1882-1949) var datteren til Ingvald Undset og sterkt påvirket av farens og Mathiesens fortellinger om middelalderens Nidarosdomen, riddere og fine fruer. Hun fikk senere Nobelprisen i litteratur for sine middelalderromaner. 

I Undset-gården vokste Ingvald Undset opp, og her bodde Mathiesen på hybel mens han gikk på Den Borgerlige Realskolen. Vennskapet varte livet ut.

Vi ser Mathiesen øverst til venstre i den første Olavskomiten i jubileumsåret 1897. I Trondheims venstremiljø vokste det fram et ønske om å gjeninnføre feiringen av hellige Olav. Mathiesen var blant de første som skrev om dette.

Mathiesen var opptatt av det gamle Trondhjem og bygårdene som forsvant. Han fortalte i avisartikler om bygningenes historie og hvem som hadde bodd i dem. Illustrasjonene laget han selv.

Et annet fint eksempel fra det gamle Trondhjem er Skradikveita tegnet 1899.

I utklippet fra Folkebladet 1897 skrev Mathiesen en stor artikkel om Trondheims historie med egne illustrasjoner. Dette året feiret Trondheim 900-års jubileum. 

Tegningen fra 1897 av slavesmien i Danielsveita viser nok et tapt bybilde. I slavesmia fikk fangene i tukthuset smidd fast jernringer rundt føttene.

Sotåen-gården i Søndre gate 24 er oppkalt etter skredder Sotaaen. Gården ble bygd etter en av storbrannene i 1840-årene, men brant dessverre i 2006, lenge etter Mathiesens død.

Borgermester Bauck henvendte seg til Mathiesen da byen ble utvidet og fikk nye gater. Disse gatene skulle få navn etter historiske personer, og han mente at Mathiesen var den beste til oppgaven. Senere fikk han samme oppdrag fra Strinden magistrat.

I 2017 var det 90 år siden Henrik Mathiesen døde. Det ble samlet inn penger og satt opp en minnesbauta på Lade kirkegård. Mathiesen er i dag mer eller mindre glemt. Gunnerusbiblioteket satt opp en utstilling for å viser bilder fra Mathiesen rikholdige arkiv.