Åpen vitenskap (Open science)- UB
Åpen vitenskap ved NTNU
Åpenhet gjennom hele forskningsprosessen står sentralt ved NTNU. Åpen vitenskap følger vitenskapelige idealer om kunnskap som felleseie, uavhengig, etterprøvbar forskning og organisert skepsis. Slik bidrar åpen vitenskap til å oppfylle NTNUs visjon om kunnskap for en bedre verden.
Open Science Lunch
Hver siste torsdag i måneden kl. 12.00 inviterer vi til lunsjseminar for å høre om hvordan du kan gjøre forskningen din mer åpen. Vi vil diskutere åpenhet og synlighet i forskningen, åpen publisering, deling av data og mye mer!
5. desember: Who owns data about your research?
Seminarserien er et samarbeid mellom BOTT-universitetene i Norge: Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø. Se oversikt over tidligere seminar på UiO sine nettsider.
Praksiser og veiledning ved NTNU
Alle publikasjoner fra NTNU skal være åpent tilgjengelige, i tråd med NTNUs politikk for åpen vitenskap.
Les mer om Open Access-publisering ved NTNU. Se også vårt flytskjema for hvordan du publiserer med åpen tilgang.
Forskningsdata ved NTNU skal håndteres og forvaltes etter beste praksis og være både så åpne som mulig og så lukket som nødvendig. Data om personer må behandles i henhold til GDPR og NTNUs retningslinjer.
Alle forskningsprosjekt ved NTNU skal ha en datahåndteringsplan (Data Management Plan) som beskriver hvordan forskningsdata skal håndteres.
Forskningsdata ved NTNU kan publiseres og deles åpent i vårt arkiv (repository) for forskningsdata, NTNU Open Research Data.
Kildekode og programvare som utvikles i forskningsprosjekt og annen akademisk virksomhet, bør inkluderes som en del av publiserte forskningsresultater.
Sammen med publisering av forskningsdata, legger dette til rette for testing og validering av blant annet analyser og modeller og gjør det mulig med gjenbruk og videre utvikling av koden eller programvaren.
God praksis for datahåndtering er i stor grad overførbar til kildekode, inkludert versjonering, dokumentasjon og metadata som sørger for at forskningsresultater er mest mulig FAIR, åpne og reproduserbare. Det er likevel noen hensyn og praktiske løsninger som er spesifikke for kildekode, inkludert lisensiering.
For å lagre og dele digitale læringsressurser tilbyr NTNU en skybaser tjeneste som gjør det enkelt å benytte de samme læringsressursene flere steder, på tvers av emner, programmer, systemer og institusjoner. Systemet som benyttes er DLR og er levert av Sikt.
Dele digitale læringsressurser ved NTNU
Åpen vitenskap angår hele forskingssyklusen, fra preregistrering via åpne metoder og analyser til åpen tilgang og fagfellevurdering. Her er en oversikt over noen relevante praksiser og ressurser.
Forhåndsregistrering innebærer å spesifisere hypoteser og studiedesign før forskningen gjennomføres. Forhåndsregistrering har en lang historie innen medisinsk forskning og er obligatorisk for kliniske studier i EU (dette kan gjøres på Clinicaltrials.gov). Praksisen begynner imidlertid også å bli vanlig innen andre forskningsfelt. AsPredicted og preregistreringstjenesten fra Open Science Framework (OSF) er to lagringssteder der du kan forhåndsregistrere studien din. Registrerte rapporter er en type forhåndsregistrering der forskningsprotokollen gjennomgår en fagfellevurdering i et tidsskrift. Hvis protokollen blir godkjent, lover tidsskriftet å publisere artikkelen, uavhengig av resultatene. OSF har en database over tidsskrifter som har tatt i bruk Registered Reports.
Preprints er vitenskapelige manuskripter som deles offentlig via preprint-plattformer før fagfellevurdering og publisering. Husk å først sjekke at retningslinjene til tidsskriftet du ønsker å publisere i, tillater deling av preprints. For å finne en preprint-plattform som er relevant for fagområdet ditt, kan du søke i Directory of Open Access Preprint Repositories.
Elektronisk labjournal er den digitale etterfølgeren til den tradisjonelle papirbaserte labjournalen, med utvidete funksjoner. Disse inkluderer søkbarhet, bedre strukturering og dokumentasjon av eksperimenter, samskriving, tilgangskontroll, versjonskontroll, tilføring av metadata, effektiv bruk av protokoller, med mer. Ved NTNU har vi valgt RSpace som felles løsning for elektronisk labjournal. Les mer om innføring av elektronisk labjournal ved NTNU.
Interaktive notatbøker, slik som Jupyter Notebooks, er webapplikasjoner for å opprette og dele interaktive notatbøker. JupyterHub er en flerbrukerserver som gir brukere tilgang til og mulighet til å kjøre Jupyter-notatbøker via en nettleser. Studenter og ansatte ved NTNU har tilgang til NTNUs JupyterHub som kan brukes til undervisning og forskning.
Folkeforskning (citizen science) innebærer å engasjere og involvere folk som ikke har forskerbakgrunn i forskning, i samarbeid med forskere eller forskningsinstitusjoner. Involvering av forskjellige samfunnsaktører i forskningsprosesser er fortsatt et relativt nytt felt som fortsatt er i utvikling.
Åpen fagfellevurdering har som mål å gjøre fagfellevurderingsprosessen mer åpen og ansvarlig. Det finnes mange ulike former for åpen fagfellevurdering. Noen fellestrekk er at forfattere og fagfeller er klar over hverandres identitet under eller etter vurderingsprosessen, at vurderingsrapporter publiseres sammen med den aktuelle artikkelen og at samfunnet for øvrig kan bidra til vurderingsprosessen. Open Research Europe er en publiseringsplattform som støtter åpen fagfellevurdering for all forskning som er finansiert av Europakommisjonen.
Kurs
Arrangement
Nettverk
Research Data Alliance (RDA)
RDA er en global organisasjon som arbeider for å muliggjøre åpen deling og gjenbruk av forskningsdata.
Informasjon om den norske noden (NO-RDA)
The Norwegian Reproducibility Network (NORRN)
NORRN er et fagfellebasert nettverk som har som mål å fremme og muliggjøre en grundig, robust og transparent forskningspraksis i Norge.
Bli med i NTNUs node av NORRN (på Teams)