Basic HTML Version
44
Resultatene indikerer raskere forflytning siste gang sammenlignet med første
gang ruten ble gått for begge grupper. RP-gruppen brukte imidlertid
gjennomsnittlig mer tid enn AMD-gruppen første så vel som siste gang. Det
indikerer at ruten er noe mer besværlig for RP-gruppen enn AMD-gruppen.
Det samsvarer med informasjonen fra intervjuene med deltagerne. Deltagerne
i RP-gruppen rapporterte opplevelse av mer besvær i hverdagens forflytninger
sammenlignet med deltagerne i AMD-gruppen. Flere av deltagerne i RP-
gruppen opplevde seg som svært sliten og trøtt i hverdagen.
Hodestilling kan også indikere om forflytningen er utfordrende for deltagerne.
Lav hodestilling kan tyde på at man er opptatt av underlaget, mens en normalt
høy hodestilling vil gi et høyt fremadrettet blikk. Resultatene knyttet til
hodestilling indikerte at deltagerne, særlig i RP-gruppen, virker mindre
påfallende siste gang sammenlignet med første gang ruten ble gått. AMD-
gruppen ble vurdert til å ha normal hodestilling første så vel som siste gang,
mens fire av seks deltagere i RP-gruppen ble vurdert til å ha lav hodestilling
første gang og normal siste gang. Imidlertid virker verken AMD-gruppen eller
RP-gruppen å være spesielt påfallende med hensyn til hodestilling på grunn
av synstapet sitt.
4.1.8. Læring av særtrekk ved feltet og forflytningen
Deltagerne i prosjektet fulgte første gang generelt den instruksen de fikk for
forflytning i ruten. Etter hvert som man får erfaring med forflytning i ruten, vil
kunnskap om hvor det kan komme folk eller kryssende trafikk kunne påvirke
forflytningen. Mange av deltagerne synes å bruke slik informasjon aktivt, for
eksempel ved å endre taktikk når personer kommer mot eller bruke personer
som går i fra som dynamiske peilepunkt. På samme måte vil særtrekk ved
feltet gi muligheter for endringer i bruk av kjennemerker og ledelinjer når man
blir mer kjent i ruten, for eksempel ved selvvalgte kjennemerker og ledelinjer
og ved å ta snarveier.
4.1.9. Økt kognitivt overskudd og oppmerksomhet mot omgivelsene
Det at man etter hvert mer effektivt kan forflytte seg i ruten, gir naturlig nok
mindre besvær, økt kognitivt overskudd og mer oppmerksomhet mot
omgivelsene. Typisk er det at man blir mer sikker i forflytningen, holder et rolig
blikk framover og blir raskere i forflytningen i ruten siste gang sammenlignet
med første gang ruten ble gått.
Deltagerne i begge svaksyntgruppene brukte i gjennomsnitt litt mer enn et
halvt minutt enn kontrollgruppen på å ta seg fram i ruten. Selv om det var