Basic HTML Version
40
4. Hovedfunn og konklusjon, med konsekvenser for
tiltak
4.1. Bruk av strategier og teknikker
4.1.1. Generelt
Diagnosegruppene RP og AMD representerer to ulike hovedtyper av
synshemmede. Der personer med RP har innskrenket synsfelt, har AMD-
gruppen vanligvis normalt sidesyn. Og der AMD-gruppen er kjennetegnet av
sentrale skotomer og nedsatt skarpsyn, er det bevaringen av deler av det
sentrale skarpsynet som er kjennetegnet for personer med RP. Funksjonelt
gir også diagnosene seg ulike utslag. For personer med manglende sidesyn
er det naturlig å forvente at orienteringsferdighetene berøres, mens en for
personer med betydelig nedsatt skarpsyn kan påregne vansker med å avlese
små detaljer.
I forbindelse med forflytning gir det seg også utslag i helt ulike strategier. Nå
vet vi at blinde mennesker er avskåret fra å bruke visuell informasjon under
forflytning og derfor vil være helt avhengig av å ha strategier og taktikker som
bygger på taktil og auditiv informasjon. Personer med RP kan faktisk oppleve
det tosidige i det å leve i en delvis blind hverdag, da under dårlige lysforhold,
mens de tilsynelatende kan se og orientere seg godt visuelt under fotopiske
forhold. Her vil også mange personer med AMD skille seg betydelig ut, for der
mennesker med RP har nedsatt eller totalt manglende mørkesyn, vil de
ekstremt lysfølsomme fotoreseptorene på netthinnen (stavene) fortsatt
fungere for AMD-gruppen. Så i mange tilfeller vil flere av disse være i stand til
visuell orientering under mesopiske og skotopiske forhold.
Normaltseende bruker under vanlige betingelser visuell informasjon, som de
har en fleksibel og ubevisst bruk av under forflytning. Men også her kan
auditive inputs forekomme, eksempelvis gjennom kontroll for trafikk bakfra.
Sammenliknet med alle grupper synshemmede har de normaltseende færre
praktiske problemer samt mindre anstrengende og kognitivt belastende
forflytninger.
4.1.2. Hovedstrategi hos RP
Personer med RP har to hovedstrategier. De bruker ofte en ledelinje under
forflytning, og de bruker fjerntliggende peilepunkter for å holde riktig retning
over lengre strekk i forflytningen, eller helt fram til det endelige målet for
forflytningen. Disse to strategiene bør brukes samtidig for å få en optimal
forflytning.