Basic HTML Version
34
kontrollgruppen og RP-gruppen for Feltskanning, Høye spatiale objekter, Lave
spatiale objekter og Totalt antall fikseringer, og for AMD-gruppen og RP-
gruppen for Feltskanning, Personer som går i samme retning og Totalt antall
fikseringer.
Personer med RP skilte seg langt klarere ut fra de normaltseende i
kontrollgruppen enn hva menneskene med AMD gjorde. De største
forskjellene var en høyere forekomst hos RP-gruppen av fikseringer på
underlaget, høye spatiale objekter og personer som kommer i mot i
bevegelsesretningen. Disse forskjellene er rimelige ut fra synsvanskens
særtrekk. Mennesker med RP må fiksere ofte på underlaget for å være trygg
på ikke å bli utsatt for lave hindringer. De kan lett se mennesker som kommer
rett mot dem og som er et stykke unna, og de kan tidlig justere egen
bevegelsesretning for ikke å støte på dem. De trenger imidlertid å holde øye
med møtende mennesker, i fall de forandrer kursen de går i.
RP-gruppen var også generelt kjennetegnet av å ha i særklasse flest tydelige
fikseringsskifter. Totalt hadde de om lag 65 % flere tydelige fikseringsskifter
enn kontrollgruppen og 85 % flere enn AMD-gruppen. De hadde om lag 35 %
mer feltskanning enn kontrollgruppen og 107 % mer enn AMD-gruppen. RP-
gruppen hadde høyere forekomst av alle formene for fikseringer enn hva
AMD-gruppen hadde. Denne høye forekomsten av fikseringsskifter hos
mennesker med RP er en direkte konsekvens av at synsvansken deres krever
at de har hyppige skifter i fokuseringer, hvis de skal holde seg orientert om
feltet.
I klar kontrast kjennetegnes mennesker med AMD ved å ha færre store
fikseringsskifter enn både normaltseende og mennesker med RP.
Sammenliknet med RP-gruppen hadde AMD-gruppen færre av alle former for
fikseringsskifter. I sammenlikning med kontrollgruppen var det bare
frekvensen av fikseringer på underlaget, som var høyere i AMD-gruppen.
Også det totale antallet fikseringer var lavere i AMD-gruppen enn i kontroll-
gruppen, men forskjellen var ganske ubetydelig. Forklaringen ligger nok i at
det gode sidesynet som mennesker med AMD har, er tilstrekkelig for å kunne
gå på en ganske normal måte gjennom en gate. I tillegg ville de hatt store
vansker med å få med seg detaljer hvis de hadde dreid synet mot ulike
gjenstander / små objekter i omgivelsene for å studere disse. De kan også se
forhindringer som ligger i bakkeplanet eller er lave, så fremt avstanden til dem
ikke er for liten. Det er imidlertid naturlig å sjekke om terrenget de umiddelbart
kommer til er trygt for dem å gå i.