Basic HTML Version
19
utstyrsbruken i denne studien ble vurdert til at kandidatene ikke utsettes for
fare eller store belastninger.
Et hovedprinsipp er at opplysninger som samles inn i et forskningsprosjekt
skal behandles konfidensielt, noe som bl.a. innebærer at opplysninger blir
presentert på en slik måte at informantene ikke kan identifiseres (Ringdal,
2007). I billedmaterialet i denne studien kan likevel en av kandidatene
identifiseres. Han har gitt sitt samtykke til at materialet kan benyttes offentlig
for å illustrere hvordan eyetracker-opptak kan benyttes innen mobilitetsfaget.
Underveis i arbeidet noterte vi at flere av forsøkspersonene kunne ha behov
for synsrehabilitering på andre områder enn mobilitetsfeltet alene. Dette
kunne dreie seg om leserehabilitering og tilpasning og bruk av hjelpemidler
(tekniske, elektronoptiske, innen data). Dette hadde vi på forhånd tatt høyde
for. Der vi avdekket behov, tilbød vi derfor utredning under oppholdet på
Tambartun, eller ved at vi henviste til oppfølging fra andre instanser.
3. Resultater og drøfting
Resultat- og drøftingsdelen består av tre hoveddeler. I del I gjengis deler av
hovedfunnene fra intervju. Del II omhandler orientering i bymiljø på
individnivå. Del II avsluttes med en analyse av synsfunksjoner, og hvordan en
kan predikere synsatferd ved å bruke disse. Her sammenholdes psykofysiske
data opp mot orienteringsferdigheter. I Del III omhandles orientering i bymiljø
på gruppenivå.
3.1. Del I: Egenrapportering om orienteringsevne. Intervju.
3.1.1. Forflytninger og problemer i hverdagen
Arbeid, bosted, hjemmemiljø og behovet for å forflytte seg
Deltagerne var engasjert i ulike aktiviteter knyttet til arbeid, hjem og nærmiljø.
Disse aktivitetene varierte fra mange arbeidsoppgaver knyttet til arbeid og
forpliktelser i hjemmet, til kulturelt og sosialt definerte aktiviteter i nærmiljøet
som var tilgjengelig enten ved forflytning til fots eller ved hjelp av
kommunikasjonshjelpemidler. Flere av rutene kunne derfor være svært lange.
Selv om mange av deltagerne deltok i flere ulike aktiviteter i arbeid, hjem og
sosiale sammenhenger, ønsker over halvparten (6) å gjøre mer enn de gjorde
i dag. Begrunnelsene for det varierte, fra savnet av å gjøre ting som tidligere
var en del av hverdagen, enten fordi disse aktivitetene har blitt borte eller fordi
for mye prakk skaper hindringer for å gjøre mer, til et ønske om å utvide
aktivitetsomfanget kulturelt og sosialt. Tre deltagere synes de har nok å gjøre
og hadde ikke behov for forandring. En deltaker ønsket mindre aktivitet enn i