Basic HTML Version
13
eksempelvis forklare
hvorfor
eyetrackeren viste at forsøkspersonen brukte
øynene på en bestemt måte på et bestemt tidspunkt.
2.4. Observasjon i bymiljø
Fokuset var rettet mot å observere hva kandidatene foretok seg under
forflytningen i ruten. Det betyr at vi ville se på hvilke «forflytningshandlinger»
som forekom, samt hyppigheten av disse handlingene. Videre ønsket vi å
finne ut «hvordan de gjorde det de gjorde» - hvilke strategier og teknikker for
visuell orientering kandidatene benyttet under forflytningen og hvordan de ble
gjennomført. Dessuten ville vi undersøke forskjeller innad i gruppene og
gruppene i mellom. Ved å la kandidatene gå ruten flere ganger kunne vi i
tillegg registrere eventuelle endringer i strategier, teknikker og
handlingsmønstre fra første til siste runde i forflytningen. Alle deltakerne
skulle i utgangspunktet være ukjent i området ruten var lagt opp, men det
viste seg i etterkant at noen av kandidatene hadde en viss kjennskap til
midtbyen i Trondheim. Normaltseende gikk ruten to ganger, mens de fleste i
svaksyntgruppene gikk fem ganger. Registreringer fra første og siste runde
ble lagt til grunn for analysen.
2.5. Forprosjektet
Det ble gjennomført et pilotprosjekt i forkant av hovedprosjektet med fire
svaksynte deltakere. Hovedmålet med forprosjektet var å finne ut hvordan
Tobii Glasses eyetracker fungerte for begge svaksyntgruppene.
Kalibreringsrutinene ble kontrollert ved at kandidatene ble bedt om å fokusere
på forskjellige objekter på ulik avstand i starten av opptakssekvensen. Dette
gjorde det mulig å kontrollere om eyetrackeropptakene stemte med
personenes måte å fokusere på i virkeligheten. At dette skulle fungere for RP-
gruppen med fovealt fokuseringsmønster ble bekreftet, noe som var forventet.
Derimot var det usikkert om teknologien ville registrere fikseringene til
personer i AMD-gruppen med sentrale skotom og parafoveale fikseringer.
For personer med svært lav visus og store sentrale synsfeltutfall viste det seg
at eyetracking ikke fungerte. Dette måtte vi ta hensyn til under utvelgelse av
informanter i AMD-gruppen. Dette får også konsekvenser for klinisk bruk av
apparatet.
Videre ga pilotstudien oss verdifull erfaring med teknisk bruk av eyetracker
generelt, målinger i lyslaboratoriet, kalibreringsutfordringer og med tidsbruk
for studien. Briller- versus kontaktlinse-problematikken ved bruk av
eyetracker var også et spørsmål som måtte prøves ut. Erfaringene fra pilot-
prosjektet viste at bruk av kontaktlinser var det beste alternativet til å skaffe
pålitelige data ved hjelp av eyetracker. Vi fikk også verdifull erfaring i å lagre