arbeidsplassutformingen mange steder har endret seg
som følge av ny teknologi og nye måter å jobbe på, har
dette i liten grad skjedd ved mange universiteter.
Selv om opphavet til dagens «nye kontorløsninger»
kan spores tilbake til 1970-årene (van Meel 2011), er
det egentlig de siste 15 årene vi virkelig har sett en
endring i hvordan vi tenker rundt tilrettelegging av
kontorarbeidsplassen. Ny teknologi muliggjør mobilt
arbeid. Kunnskapsbaserte organisasjoner jobber mer
og mer i tverrfaglige team, i prosjekt, og med kom-
pleks problemløsning. Globalisering og muligheter for
«fjernarbeid» og «fjernsamarbeid» har ført til at man
samarbeider mer på tvers av geografiske lokasjoner.
Nyere kontorløsninger gjenspeiler dette, med åpnere
og mer mobile løsninger med vekt på samarbeid og
interaksjon på stedet og, ved hjelp av teknologi, mellom
ulike arbeidssteder.
Selv om campus og NTNUs bygningsmasse ikke har
endret seg radikalt, har også universitetet endret seg
som følge av ny teknologi og endrede arbeids- og un-
dervisningsformer. Vi ser i dag store behov for å jobbe
i flerfaglige team. Komplekse og sammensatte oppga-
ver gjør at ulike kompetanser er nødvendig for å finne
løsninger, ulike kompetanser må utfylle hverandre. I
finansiering av forskning og etablering av nye studie-
program og fag legges det vekt på de mulighetene som
finnes mellom universitetets tradisjonelle fagretninger.
For å få til dette må ansatte og studenter ha muligheter
for å møtes og jobbe sammen på tvers av de tradisjo-
nelle institutter og fakulteter.
Demografiske endringer gjør at vi er yrkesaktive lengre.
Det har de siste årene vært en trend blant kontorkon-
sulenter å beskrive 4 ulike arbeidsgenerasjoner som
jobber side ved side i dagens kontorer (Steelcase,
2006): «veterans», «baby boomers», «generation X» og
«millennials». Denne måten å tenke på har hatt endel
gjennomslag, og er blitt fulgt opp av studier av ulike
arbeidsgenerasjoners bruk av teknologi (Orangebox,
2012). Samtidig er effekten av alder på arbeidsform og
bruk av teknologi omstridt (Joy & Haynes, 2011; Bennett
et al., 2012), eller til og med tilbakevist (Wong et al.,
2008). Selv om ulike arbeidsgenerasjoners arbeids-
form og holdning til kontoret ikke er entydig, ser vi
likevel at det er nye grupper studenter som kommer
til universitetet. Dagens unge er «digital natives», de
forventer å være online og å ha tilgang til alle tjenester
til enhver tid. De er vant til å kommunisere gjennom
video, og oppsøke informasjon der den finnes. De har
gjennom
og arbeid
hvordan
per ansa
Universit
sentral d
av de stø
av bykjer
mange b
dene de h
begrep (H
ninger og
med byen
utenom u
spennen
ser for ut
ikke min
eksempe
kvelden.
kveldstid
I forsknin
vist at de
dan man
universit
forskning
og under
infrastru
antall tje
bud som
CAMPUS
De fysisk
det arbei
rate Real
ved camp
productio
kan imid
isoleres f
neskelige
strategis
CAMPUS
CAMPUS
BUILDINGS
BYGNINGER
YGNINGER
BYGNINGER
BYGNINGER
BYEN
BYEN
BYEN
TOMTEOMRÅDE UTENFOR BYEN
AVGRENSET INNENFOR BYEN
INTEGRERT MED BYEN
Figur 1. Campus og byen, fra den Heijer 2011